Fire landsbyar er tatt tilbake i den austlege delen av Donetsk-regionen, melder offisielle kjelder i Ukraina. Dette er dei første meldingane om framsteg i den lenge varsla ukrainske våroffensiven.
På søndag kom dei første meldingane om at Ukraina hadde tatt tilbake landsbyane Blagodatne, Neskutsjne og Makarivka. Måndag kom også bilete av soldatar som skal ha gjenerobra landsbyen Storozheve.
Ikkje stadfesta
Ein film frå brigaden som heiter 68. separate ranger, viser soldatar som heiser det ukrainske flagget i landsbyen Blagodatne.
«Vi driv fienden frå heimlandet vårt», seier ein soldat i videoen. «Det er ei deilig kjensle. Ukraina vil sigre».
I kamp: Ein ukrainsk soldat skuar utover Bakhmut 5. juni. Iryna Rybakova via AP/NTB
Ingen av gjenerobringane er stadfesta. Russland har foreløpig ikkje sagt om dei har trekt seg tilbake. Nokre russiske militærbloggarar hevdar at kampane framleis held på i Makarivka, men at Ukraina har gjenerobra Blagodatne og Neskutsjne.
Seig offensiv
Trass i at Ukraina no kan feire sine første sigrar i offensiven, er dei mindre og færre enn venta, seier kjennarar.
Sjølv om den lenge varsla våroffensiven framleis er på eit tidleg stadium, er Ukraina avhengig av sigrar. Om Ukraina har resultat å vise til, blir det lettare for Vesten å oppretthalde militær støtte.
Ukraina held framleis tett om kva som er strategien i offensiven. Dei har heller ikkje sagt noko om kva steg i offensiven dei er på no.
På laurdag stadfesta president Volodymyr Zelenskyj at offensiven var i gang. «Eg trur vi vil kjenne han», sa han, utan å gi fleire detaljar.
Tyrkia
Råkjøret fortsetter
Tyrkias nye justisminister fortsetter den harde linja mot politiske fanger.
GJENVALGT: En kvinne feirer at Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan vant valget 14. mai. Hans nye regjering fortsetter hardkjøret mot politiske motstandere og politiske fanger. Foto: Yasin Akgul, AFP/NTB
Mens Sverige strammer inn terrorlovgivningen, til applaus fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, fortsetter Tyrkiske myndigheter å presse sine politiske motstandere. Opposisjonen i Tyrkia konstaterer at det ikke skjer noen endring med den nye regjeringen etter gjenvalget av president Recep Tayyip Erdogan i mai.
Nå fortsetter nemlig Tyrkias justisminister Yilmaz Tunc i samme spor overfor landets politiske fanger. På den andre sida er kampen for å få fangene løslatt blitt en prioritert oppgave for Grønt venstreparti (YSP), som del av oppsummeringen av valgnederlaget.
Råkjør i vente
Tyrkias nasjonale sikkerhetsråd (MGK) hadde torsdag sitt første møte etter valget. Tulay Hatimogullari, som representerer YSP, sier til Medya Haber TV at hun er alarmert over erklæringen fra møtet. Det er fritt for antydninger om det kurdiske spørsmålet og er helt i tråd med de uttalelsene som Tunc har kommet med: Ingen forsoning med hensyn til å løslate parlamentarikere, borgermestre eller andre politiske fanger fra Folkenes demokratiske parti (HDP) og andre partier.
HDP er alliert med YSP, dit HDP-politikere søkte tilflukt fordi de ikke våget å stille på egne lister av frykt for at HDP ville bli forbudt rett før valget 14. mai.
MGK dveler i stedet ved terrorstemplingen av det syriskkurdiske Demokratisk samlingsparti (PYD) og kurdermilitsen Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ). MGK betegner dem som trussel mot Tyrkias «nasjonale enhet, solidaritet og overlevelse». Å eliminere gruppene får høy prioritet «for å bevare Syrias territoriale integritet og etablere fred og stabilitet».
Formuleringene indikerer at MGK selger prioriteringen inn for Assad-regimet i Syria, som del av forsoningsprosessen mellom Syria og Tyrkia.
Syrias president Bashar al-Assad har til nå stått på at forsoning ikke vil skje før Tyrkia forlater de tre områdene landet har okkupert langs grensa i nord, fra Afrin ved Aleppo i vest til Ras al-Ain i øst.
Ingen immunitet
Arrestasjonene av tyrkiske politikere fortsetter. Det gjør også bruddene på forfatningen og menneskerettighetene. Det rammer flere enn HDP, som Erdogan og Rettferdighet- og utviklingspartiet (AKP) jakter på.
Can Atalay, fra marxist-leninistiske Tyrkias arbeiderparti (TIP), ble dømt til 18 års fengsel i Gezipark-saken 25. april i fjor, sammen med blant andre forretningsmannen og filantropen Osman Kavala. Han fikk livstid. Rettssaken gjaldt protestene mot nedleggingen av Geziparken i Taksim i Istanbul i 2013.
Atalay, som har anket, ble valgt inn fra valgdistriktet Hatay og skulle dermed ha immunitet etter grunnloven. Fengslingen er brudd på konstitusjonen, konstaterer juristen İbrahim Özden Kaboglu.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har fordømt dommen mot Kavala. Det har Erdogan feid til side, som han har gjort med alle tidligere krav fra EMD.
Fengslede HDP-ledere
Domstolen kom forrige tirsdag med nok en henstilling til Ankara om å løslate de tidligere sidestilte lederne i HDP, Selahattin Demirtas og Figen Yüksekdag. De har sittet fengslet siden november 2016, i over seks år, for angivelig terrorsamarbeid.
Det skjedde halvannet år etter at fredsprosessen mellom Erdogan og Kurdistans arbeiderparti (PKK), som HDP hadde regien for, kollapset i juli 2015. Erdogan anså da HDP som en direkte valgtrussel.
Demirtas og Yüksekdag er blitt fratatt sine juridiske rettigheter og bistand under fengslingen, fastslår EMD nok en gang. Domstolen peker på at møter med advokater blitt tatt opp og dokumenter beslaglagt i henhold til dekretlovene som ble innført etter militærkuppforsøket mot Erdogan 15. juli 2016.
HDP krever at Ankara nå etterkommer kravene fra EMD, inkludert å lette de ekstreme soningsforholdene for PKK-lederen Abdullah Öcalan på fangeøya Imrali i Marmarahavet, der han har sittet isolert siden februar 1999, i 24 år.
«Hver dag du unnlater å implementere de juridiske kjennelsene, begår du en forbrytelse,» skriver HDP til Erdogan.
YSP-parlamentarikeren Meral Danis Bestas understreker på Twitter at EMD anser Demirtas og Yüksekdag for uskyldige i anklagene mot dem. Hun peker på at EMD krevde dem løslatt i 2021 og i november 2022, da sammen med tolv andre HDP-politikere.
Trekker seg inntil videre
Demirtas, som sitter i høysikkerhetsfengselet i Edirne, annonserte 31. mai at han trekker seg fra politikken – for denne gang. Kampen for å bli løslatt krever all hans tid, og det gjør også de politiske slagene. Han takker for konstruktiv kritikk og beklager at han ikke er i stand til å legge fram en helhetlig politikk som favner det folket vil ha, skriver han i en kronikk om HDP og parlamentsvalget i mediekanalen Arti Gercek 1. juni.
Manglende resultater for HDP begrenser seg ikke til Erdogans og AKPs statssponsede råkjør, understreker han. Konsekvensene er at han trekker seg fra aktiv politikk inntil videre.
Uganda
Uganda skjerper homolov
Kristne grupper fra USA har jobbet for å få på plass Ugandas nye anti-homolov.
Sofie Grønntun Nissen
Gjemmer seg: Et ugandisk par dekker seg til med et regnbueflagg. Nå lever de med frykten for å bli straffet for legningen sin. Foto: AP/NTB
29. mai signerte Ugandas president Yoweri Museveni en av verdens strengeste lover mot homofile. Loven har blitt fordømt verden over.
Homofili var allerede ulovlig i det afrikanske landet, men den nye loven gir også 10 års fengsel for «forsøk på homofili», 20 års fengsel for å «fremme homofili», livstid i fengsel for «en homofil forbrytelse» og dødsstraff for «forverret homofili».
Dødsstraffen gjelder homoseksuelle handlinger som involverer grupper som barn eller hivpositive.
Menneskerettighetsforkjempere i Uganda hevder at evangeliske kristne grupper fra spesielt USA kan ha bidratt til å presse loven gjennom.
– Det har vært en veldig bevisst og målrettet innsats for å presse deres agenda på Uganda. Det er dypt bekymringsfullt at det skjer åpent, sier Kaajal Ramjathan-Keogh, Afrika-direktør for International Comission of Jurists (ICJ), på telefon fra Johannesburg i Sør-Afrika.
Lærer opp politikere
Det er ikke noe nytt at kristenkonservative grupper fra USA misjonerer i Afrika, påpeker Ramjathan-Keogh. I en graveundersøkelse fra Open Democracy i 2020 kom det fram at den kristenkonservative lobbyorganisasjonen Family Watch International (FWI) i et tiår hadde gitt opplæring til høytstående afrikanske politikere, samt religiøse ledere og samfunnsledere.
Organisasjonen er definert som en «anti-LGBT-hatgruppe» av Southern Poverty Law Center, en vaktbikkje som overvåker ytre høyre. FWI støtter også åpent konverteringsterapi for homofile. Nestlederen i Ugandas parlament, Thomas Tayebwa, har kalt gruppa «mitt ideologiske hjem».
I Whatsapp-meldinger Open Democracy har fått tilgang til, skal FWI-leder Sharon Slater ha oppfordret ugandiske lovgivere til å kjempe mot FN-resolusjoner som inneholder formuleringer om skeive. I mars, kun måneder før anti-homofili-loven trådte i kraft, og dager etter at parlamentet ga den grønt lys, holdt FWI et arrangement om «familieverdier og suverenitet» i en by utenfor hovedstaden, ifølge The Guardian.
President Museveni var til stede på arrangementet, og han berømmet ugandiske parlamentsmedlemmer for å ha vedtatt lovforslaget og lovet «aldri å tillate promotering og offentliggjøring av homofili i Uganda».
FWI har selv nektet for å ha vært involvert i å fremme anti-homoseksuelle lovforslag i Uganda. «Faktisk har vi alltid vært imot dem», sier Slater til Open Democracy.
– Fremmer hat
Ramjathan-Keogh mener FWIs innflytelse på loven er åpenbar. Hun er redd for at denne typen påvirkning vil spre seg til andre land, som Kenya, Zambia og Ghana, hvor myndighetene er i ferd med å vedta liknende lover.
Representanter derfra var også til stede på arrangementet i Uganda, ifølge The New York Times. Her lovet de å selv innføre eller vedta tiltak som de sa ville beskytte familien og barn mot «homofiliens synd».
– De evangeliske gruppene fremmer hat og diskriminering av sårbare miljøer, sier Ramjathan-Keogh.
Går rettens vei
Til tross for motbør har aktivister som jobber for skeives rettigheter, lovet å fortsatt kjempe mot diskriminerende lover i afrikanske land. To dager etter at loven trådte i kraft, sendte en gruppe aktivister en begjæring til landets forfatningsdomstol, der de utfordrer loven.
Én av dem er Frank Mugisha, en ugandisk rettighetsforkjemper og direktør i Sexual Minorities Uganda. I The Observer skriver han at loven allerede har gitt utslag i det ugandiske samfunnet. «Det pågår hensynsløse arrestasjoner og fengslinger av skeive, skriver han og understreker at situasjonen er mye verre for transpersoner.»
Også Mugisha legger mye av skylda på amerikanske kristengrupper, som han mener har fått alt for fritt leide i Uganda. Til Open Democracy sier han at regjeringen i USA lenge har unnlatt å gjøre noe med amerikanske homofobiske prosjekter i utlandet.
