Man forlenger alltid, eller som oftest, sine argumenter med styrket autoritet når man støtter seg til klassiske sitater. Anna Kirahs innlegg om aktiv dødshjelp den 8. juni er et klassisk (!) eksempel på at det kan gå galt hvis man ikke kjenner sitatets bakgrunn godt nok. Det er for så vidt riktig at stoikeren Seneca, som gjennom livet var plaget av svak helse, tenkte og skrev mye om døden og hvordan å forholde seg til den. Seneca fryktet ikke døden, men å slutte derfra til at Seneca selv valgte å oppsøke døden, er feil: Seneca, som hadde vært keiser Neros mentor på hans vei til makten, ble av samme keiser beordret til å begå selvmord. Nero mente at Seneca hadde deltatt i et komplott for å myrde keiseren, og beordret ham derfor til å ta sitt liv. Senecas valg besto ikke i om hans skulle ta sitt liv, men hvordan han skulle gjøre det. Strengt tatt fremgår dette også av det poetiske sitatet i innledningen til Kirahs innlegg; det handler om hvilke midler man velger for å reise, for å bo og for å dø – ikke hvorvidt man skal reise, bo eller dø.