Eivor Oftestads gode betraktninger om problemene med aktiv dødshjelp i denne avisa 1. juni, har fått styreleder’n i foreningen Retten til en verdig død, Anna Kirab, til å ta til motmæle 8. juni. Sjøl har jeg liggi på sotteseng i mange år og levd det som Anna Kirab sannsynligvis ville definere som en smertefull og uverdig tilværelse. Egentlig har jeg stått opp fra de døde – om ikke den tredje dagen, som en annen fyr gjorde for 2000 år sia, så har det skjedd tre ganger. I foreningen Retten til en verdig død ville jeg vært kvalifisert til å stå øverst på pallen til å få aktiv dødshjelp. Nesten hver kveld håper jeg som 80-åring at jeg kunne sovne stille og rolig inn for alltid. Det ville for meg være en verdig død, men den mest uverdige død for meg er aktiv dødshjelp.