For første gang siden Tyrkia begynte å stikke kjepper i hjulene for Sveriges Nato-søknad, ga svensk høyesterett i forrige uke grønt lys for utlevering av en person som åpent støtter geriljaen Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Tyrkiske myndigheter har lovet å ikke straffeforfølge mannen for terrorvirksomhet, men har bedt om å få ham utlevert for å sone ferdig en narkotikadom. Den 35 år gamle mannen ble prøveløslatt i 2014 hvorpå han flyttet til Sverige. Selv hevder han at Tyrkia vil ha ham utlevert siden han har vært aktiv i det prokurdiske partiet HDP og vist støtte til PKK, som er terrorlistet i Tyrkia, USA og EU.

Den svenske forskeren og Tyrkia-kjenneren Paul Levin, som var ekspertvitne i saken, påpeker at ingen kan vite om mannen er blant de som president Erdogan krever utlevert i forbindelse med Nato-prosessen.

– Uansett er han en person som Tyrkia har begjært utlevert, sier Levin.

– Nå gjenstår det å se hvordan Tyrkia reagerer på dette.

Bruker terrorloven

Ifølge Aftonbladet er det denne uka også ventet at en mann med mistenkt PKK-tilknytning skal tiltales etter Sveriges nye terrorlov som trådte i kraft 1. juni.

Innstramming i loven har vært planlagt i flere år, men endringene knyttes til Sveriges Nato-prosess ettersom et av Tyrkias krav er at Sverige slår hardere ned på terror.

I slutten av mai ba Tyrkia om at terrorloven skulle brukes på «riktig måte», ved å hindre en demonstrasjon mot Nato i Stockholm 4. juni. Svenske myndigheter konkluderte imidlertid med at demonstrasjonen var beskyttet av grunnloven, selv om folk skulle uttrykke sympati for PKK.

500 personer stilte til demonstrasjonen forrige helg.

– Betimelig

Flere lover og regler står i veien for utleveringene tyrkiske myndigheter har bedt om. Statsborgere kan ikke utleveres, og heller ikke utenlandske statsborgere dersom det strider med den europeiske utleveringskonvensjonen.

Påståtte lovbrudd må ses på som en forbrytelse i Sverige, og personer som står i fare for forfølgelse, skal ikke utleveres.

I tilfellet forrige uke landet høyesterett på at det ikke finnes hindre for utlevering. Levin tror ikke at avgjørelsen er politisk motivert, siden svenske domstoler har stor grad av autonomi. Likevel påpeker han at beslutningen kommer på et heldig tidspunkt for svenske myndigheter.

– For den svenske regjeringen er dette veldig betimelig, særlig når man legger den sammen med den ventede tiltalen på fredag som kanskje er enda viktigere.

Sverige og Nato-ledelsen har holdt igjen i månedsvis, først etter jordskjelvkatastrofen i Tyrkia i februar og seinere på grunn av valget i Tyrkia. Nå virker ambisjonen tydelig, mener Levin: De vil at Tyrkia ratifiserer Sveriges Nato-søknad innen toppmøtet i Vilnius i juli.

I dag møtes Natos Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Tobias Billström i Brussel for å diskutere søknaden. Ifølge Stoltenberg skal Tyrkia og Sverige møtes for samtaler i neste uke.

Motstand i Sverige

Oppslutningen rundt Nato-søknaden er stor i Sverige. Samtidig er det mange som kritiserer hvordan prosessen har utviklet seg. Noen mener at Sverige ofrer både kurdere og egen integritet på Nato-søknadens alter.

Levin mener domstolene har bevist sin uavhengighet gjennom prosessen ved ikke å utlevere terrormistenkte. De som har blitt godkjent utlevert, har vært siktet eller dømt for andre lovbrudd, som kredittkortsvindel.

Som ekspertvitne i denne saken, påpekte Levin at det kan være risiko for at mannen vil betraktes som en terrorsympatisør i Tyrkia og at rettssikkerheten der er dårlig. Men Tyrkia har avvist at det finnes noen terrorsak mot mannen.

– Dommerne stolte på dette. Det jeg sa, er at disse løftene er så gode som Erdogans ord, altså at det kommer an på av hva Erdogan vil gjøre, sier Levin.

Det er opp til Sveriges regjering om utleveringen faktisk vil skje.

Kan få gjennombrudd

I måneder har Nato-prosessen vært fastlåst. Nå mener Levin at det «helt plutselig» er mulig at søknaden blir ratifisert før Vilnius. Valget i Tyrkia var en kamp om nasjonaliststemmene, påpeker han.

Nå som Erdogan er sikret i fem år, er det ikke like viktig å framstå sterk i møte med internasjonalt press.

– Det er mer sannsynlig nå enn det har vært tidligere i hvert fall. Det kan også skje at Tyrkia ikke rekker å ratifisere, men at man i siste minutt ved forhandlinger i Vilnius får et løfte fra Erdogan.

Men, understreker Levin:

– Dette er et veldig, veldig emosjonelt ladd spørsmål i Tyrkia. Det er brei støtte i kanskje alle samfunnssjikt unntatt kurderne, til å vise sterkt agg mot PKK. Jo flere provokasjoner, jo vanskeligere blir det dermed for Erdogan å slippe Sverige inn.