En leke-politibil. En baby-dukke. Gasbind. En tannbørste. Gjenstandene i Marianne Brattelis (f. 1951) kollasj fra 2000, som samler tingene på en hvit flate, er nærliggende å sette i sammenheng med barns opphold på sykehus. Maleriene som henger ved siden av den, intensiverer følelsen av utrygghet: Det digre «Operasjon» (1999), hvor herrer med karakteristisk forenklede fjes er i ferd med å stikke nåler inn i en usynlig pasient, og «Hospital» (1996), et portrett av en ansiktsløs kvinnelig sykepleier med et kors i pannen. Mens det førstnevnte minner om Bendik Riis’ billedverden, er det sistnevnte et av mange Bratteli-bilder som leder tankene til svenske Lena Cronqvists univers.