Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stemmerett i 1814 og 2023

Stein Kuhnle (Professor emeritus, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen)

I Klassekampen 13. mai 2023 har Aleksander Åsnes en spalte med overskriften «17. mai», der han med referanse til Magnus Marsdal, leder i tankesmien Manifest, spør: «er det eigentleg noko vits å feire Grunnlova frå 1814»? Dette fordi Marsdal i en podkast «syner til at 95 prosent av folket ikkje hadde røysterett etter Grunnlova, …».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Debatt17. mai

Fridom er ikkje sjølvsagt

Jeswanthiny P. Mayooran (Norsk-tamiler, Stavanger)

JA, VI ELSKER: Eg er takksam overfor dette landet, skriv Jeswanthiny P. Mayooran. Her ukrainske flyktninger som deltar på 17. mai-forberedelser på Hvalsmoen mottak i Ringerike. Foto: Hanne Marie Lenth Solboe

Vi har alle vår historie, våre røter, vår identitet. Å fortelje desse historiene, formidle og føre dei vidare, er viktig. Ord, formuleringar, reiser og konstruksjon av vår sanning har stor tyngde for forståinga vi kan vise for kvarandre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Debatt17. mai

Vern om grunnlovens ånd

Dagne Groven Myhren (Litteraturforsker)

17. mai står for døra, frihetsdagen, nasjonaldagen og – ikke minst – grunnlovsdagen. Den «velsignte blant Dage» som Henrik Wergeland sa. Ifølge grunnlovens §1 er Norge et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike, i dag som i 1814.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn