Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det er lenge siden jeg har lest en bok jeg synes det er så vanskelig å like.

Et ubehagsfritt liv

Gjemt: Tanker om barnet er fraværende i Trine Høegs bok om å ønske seg barn. Graveringen er fra 1723, laget av J.D. Siegmund. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
Prosa

Tine Høeg

Sult

Prosa

Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Aschehoug 2023, 411 sider

Den danske lyrikeren, dramatikeren og prosaforfatteren Tine Høeg (f. 1985) – «prisvinnendene og prisnominert i alle sjangre», som det står på det norske forlaget Aschehougs hjemmesider – utgir denne våren sin første bok i norsk oversettelse. «Sult» er utformet som en dagbok, og åpner med beskrivelsen av en såkalt vannscanning, en undersøkelse som viser om kvinnens eggledere er tette eller ikke. Mia, som fører pennen, er i midten av trettiårene, og samboer med Emil, som har to barn fra et tidligere forhold. Det siste året har de prøvd å få barn, men uten hell. Nå, ved bokens start, forsøker de inseminering, også uten hell, skal det vise seg, og med det er de på full fart inn i det «skjemabelagte, arbeidsaktige» som følger IVF-behandlinger: sæd i en kopp, sterke hormonkurer, sex til anbefalte tidspunkter, stigende forventning, rå skuffelse, og så videre. Dagboken starter 23. mars, og slutter 23. desember, og strekker seg med det over et symboltungt tidsrom på ni måneder. Om de til slutt lykkes i å bli gravide, får vi ikke vite, men det blir i hvert fall en bok. Og dét synes i perioder å være like livsavgjørende for Mia. «Vil jeg heller skape en bok enn et barn?», spør hun mot slutten av tekstflommen, upåklagelig oversatt av Hilde Rød-Larsen.