Akkurat idet folk flest hadde, om ikke glemt, så i alle fall skjøvet Bar Boca-episoden bak i bevisstheten, kom denne uka nyheten om at Atle Antonsen har fått avslag på sin søknad om NFI-støtte til filmen «Blackface». Siden mars har det vært kjent at komikeren vil lage film om en skandalisert stjerne som mister alt og «mottar nasjonens kollektive fordømmelse etter et blackfaceinnslag». Selv om Antonsen bedyrer at filmen ikke baserer seg på hans egen opplevelse av å bli beskyldt for rasisme, er det vanskelig ikke å lese det som et krampaktig forsøk på å ta eierskap til hendelsen. Ambisjonen om å lage fatter’n-humor av et alvorlig overtramp setter unnskyldningen han ga Sumaya Jirde Ali, i et lite flatterende lys. Og det hjelper ikke at Antonsen sier til VG at filmen er et resultat av en selvransakelse som han vil bruke i en «tankevekkende fiksjonsfilm», når ideen nå viser seg ikke å holde mål. Under nidstanga med deg, Antonsen. SHH
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
«Villskudd» på Kilden Teater er blitt ei framsyning til å bli verkeleg glad og i godt humør av.
Erkjenning og tvil
Anmeldelse
Med Gudmund Vindsuns roman «Villskudd» i 1979 fekk vi ikkje berre eit fyrverkeri av ei lesaroppleving, men også den første verkelege gladboka om homofili. Det som fram til 1972 hadde vore kriminelt, greidde Vindsun å gjere til noko heilt kvardagsleg. Mykje har skjedd sia den gongen, og for dei fleste er ikkje kjærleik mellom menn lenger tabu eller unormalt. Men ein rapport frå Likestillingssenteret kunne i 2018 dokumentere at skeive i Agder i større grad enn skeive i resten av landet hadde freista å ta sitt eige liv.
