Ble du bekymra, spurte damen da vi ventet på bagasjen i terminalbygget. Bekymra? Det var det samme ordet flykapteinen hadde brukt flere timer tidligere, da et signal på dashbordet viste motorfeil, de fikk det ikke vekk. – Er dere bekymra, kom han ut og spurte passasjerene om. Ingen svarte. Mente han å håne oss? Damen lurte bare på om jeg var blitt redd og om jeg hadde flydd på kortbanestrekninger før. – Jeg tror nesten jeg savnet den gamle twinotteren i kveld, svarte jeg. Men lot være å mimre om en tid med mer plass i flyet og uten skjermer blant passasjerene.