Han heter ikke Rudolfo, men Carlos. Han fremfører heller ikke arier mens saksen svinges og klippemaskinen går. Men ellers er mannen slik barbereren i Sevilla skal være; blid og hyggelig, også når en turist fra det høye nord får frisert sin hvite manke. Carlos har uansett tid til å slå av en prat; både med sine faste kunder og med dem som bare stikker barten innom en lørdag morgen. Og ikke minst til å kysse og klemme sin datter, som gjerne vil hilse på før hun svinser videre på lette føtter.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Nazizombier
Akkurat nå
Jeg deler en fin tradisjon med en venn. Hvert år forsøker vi å møtes minst én gang for å spille skytespill sammen. Det er elektrisk stemning under dette ritualet. Ingen av oss har vært i militæret. Ingen av oss spiller skytespill ofte. Vi har ikke rørt så mye som et luftgevær i virkeligheten. Men i dette øyeblikket skjer det noe. Regnestykket er enkelt: To pasifister, ett mørkt rom og tonn med ironi, er lik blodtørstige drapsmenn.