Krigen i Ukraina har satt altfor mye på spill. I stedet for samarbeid om klima- og miljøtiltak, står vi nå overfor en situasjon der et areal større enn England, Wales og Nord-Irland til sammen er minelagt i Europas kornkammer. I tillegg til befolkningen og infrastrukturen, er også naturen i Ukraina i ferd med å bli smadret. Krigshandlinger ved atomkraftverk og lagre for atomavfall gir akutt strålefare. Nato og Storbritannia leverer våpen med utarmet uran til Kiev-regimet. Dette kommer til å ende dårlig hvis ikke miljøbevegelsen går sammen med fredsbevegelsen for å kreve våpenhvile og stans i opprustningen. Hver krone til våpen er et ran fra velferd, klima og miljø.
Degrowth inspirerer!
I siste innlegg i debatten om vekstkritikk spør Ola Innset hva poenget med navnet «Degrowth» er, om ikke målet er å redusere BNP. Svaret er: å være et provoserende slagord, som utfordrer den moderne vekstbesettelsen og særlig fokuset på BNP-vekst. Degrowth er ikke bare opptatt av de miljømessige sidene ved denne vekstøkonomien, men stiller også spørsmål ved de sosiale sidene, inkludert konkurranse, fremmedgjørende lønnsarbeid og ulikhet. Degrowth minner om at økonomisk ekspansjon alltid skjer på noens bekostning, som oftest de med minst makt, det vil si fattige og urfolk. Bare se på alle miljøkonfliktene som har oppstått i kjølvannet av ekstraktivismen som har funnet sted i Latin-Amerika de siste årene, et tema som står sentralt i arbeidet til økonomen Juan Martínez-Alier, vinneren av årets Holbergpris.