Takk til Tone Smith for konstruktiv respons på kortversjonen av min artikkel «Hva er det motsatte av vekst?». Smith påpeker at økonomien er et «produksjons- og forsyningssystem med en fysisk dimensjon», noe jeg også viste til ved å skrive at økonomien består av «veldig fysiske fabrikker, produkter og ikke minst utslipp». Dette og mye annet er vi altså helt enige om, men jeg vil fastholde at «økonomien» forstått som én ting som kan vokse eller krympe likevel er en (tidvis nyttig) abstraksjon. I hvilken grad økonomien vokser eller ikke måles altså i BNP, en størrelse som inneholder alt fra høyere lærertetthet i grunnskolen til turer med privatfly, og et av mine poenger er ganske enkelt at det å ville senke denne indikatoren i seg selv er et ganske upresist mål for økologisk bærekraft. Når Smith så skriver at degrowth-bevegelsens høyeste mål ikke er å redusere BNP virker det absolutt fornuftig, selv om man jo da kan spørre seg om hva som er poenget med navnet. Til tross for at jeg legger fram de såkalte «økomodernistenes» argumenter mot det som jeg nå har lært at heter «nedvekst»-bevegelsen på norsk, virker det som at Smith med venner har gått glipp av at jeg også skrev at vi ikke kan gå «tilbake til modernismen» med all kunnskapen vi har nå.