Jeg hadde tenkt å skrive en siste tekst om Italia her, i miniserien om ferie og fascisme, en tekst full av fun facts og vittige observasjoner, men jeg får det ikke til. Jeg får ikke til å skrive noe fornuftig, for det ene øret mitt er fortsatt tett etter flyturen og det gjør meg tullete. Det er vel dét som er straffen for å reise langt vekk når man tross alt kunne vært hjemme og sett på snøen smelte. Eller gå på ski da, som Jonas, bli fotografert i feil anorakk og få tyn for det. Nei takk. Vi valgte pasta, og om jeg må betale med å være tett i hodet resten av mine dager, så får det bare være. Det mener jeg selvfølgelig ikke, her jeg googler kjerringråd for harde livet. Har vært innom alle de ulike måtene å blåse luft og vrikke på kjeven på. Det neste på lista er noe som involverer lunken olivenolje. «Her kan kanskje hotellets stab være behjelpelig», opplyser nettsida. Mon det.