Det er egentlig en latterlig selvsagt kombinasjon. Når man først ser Fredrick Arnøys malerier i samme rom som Kjell Varvins skulpturer, innser man raskt at det geometrisk strenge utgangspunktet er det samme og at den underliggende musikaliteten og evnen til improvisasjon er identisk. Det er en forunderlig symbiotisk utstilling, selv når man ikke tar høyde for punchlinen: Aldersforskjellen mellom kunstnerne er nøyaktig 50 år. Det er den type informasjon som gjør det mulig å se blodårer markere seg rundt tinningene til folk.