Abonnentene er magasinenes fellesskap. Min bestemor har abonnert på Hjemmet i over 60 år, hver uke landet en salig blanding av matoppskrifter, strikkemønstre og leserbekjennelser i postkassa. Min hippeste frisørvenninne har abonnert på Illustrert Vitenskap i nesten 20. Min iranske samarbeidspartner vokste opp med en over gjennomsnittet moteinteressert mor, derav italienske Vogue på toalettet, et sånt hjem. I en alder av 11 forsøkte han å tegne sitt helt egne Vogue-abonnement bak sin mors rygg; fylte ut slippen og sendte den til Conde Nast i New York. Det kom visst aldri noe magasin til Teheran.
Er det på tide med dronelevering av blader og tidsskrifter?