Flynn-effekten i revers

Vi blir ikke smartere. Kan skjermene ha skylda?

Bjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist)

GJØR OSS DUMMERE? Flere nyere undersøkelser viser en sammenheng mellom kognitiv svekkelse og økt skjermbruk. Foto: Annika Byrde, NTB

At den gjennomsnittlige intelligensen i befolkningen endrer seg over tid, har lenge vært et tema i psykologien, og fikk i 1994 et navn – Flynn-effekten. Fenomenet er kalt opp etter James R. Flynn, som var den første til å dokumentere hvor omfattende det var. Det handler om at den samlede scoren på de ulike vanlige intelligenstestene har økt jevnt og trutt i løpet av det tidsrommet hvor det har vært gjort omfattende tester. Dette ble gjerne sett i sammenheng med velstandsøkningen: Bedre kosthold ga bedre hjerneutvikling, og mer omfattende skoletilbud til alle førte til en generell bedre intelligens, mente man.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Genetikk

Hva sa du, sa du?!

Hvorfor ble Ludwig van Beethoven gradvis døv?

Bjørn Vassnes

GENKRØLL: Det var visst noe muffens med de faderlige genene på Y-kromosomet til Beethoven, mener forskerne. Her komponisten portrettert av Joseph Karl Stieler (1820). Illustrasjon: Wikimedia Commons

Nye metoder innen genanalyse har gjort det mulig å avsløre genomet til mennesker som levde for lenge siden, og pionerene her har vært Max Planck – instituttet for Evolusjonær Antropologi i Leipzig. Det var her nobelprisvinner Svante Pääbo og hans kolleger blant annet fant ut at vi har fått mange av våre gener fra neandertalerne, og at noen beinrester i en hule i Asia stammet fra en tredje menneskeart, som levde samtidig med oss og neandertalerne, nemlig denisovanerne. Men teknikkene som er utviklet, kan også brukes til å få fram hele genomer fra fortidige enkeltpersoner, til og med fra enkle rester som en hårlokk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Geologi

Noe som manglet

Hvorfor tok det så lang tid før livet på kloden ble mindre ensformig?

Bjørn Vassnes

De aller første livsformene her på kloden oppsto allerede for rundt 3,8 milliarder siden, ikke så lenge etter at jorda hadde kjølnet ned litt og «roet seg». Men det tok nesten tre milliarder år til etter dette, altså for cirka én milliard til 800 millioner siden, før livet her på kloden begynte å bli litt mer interessant enn små, encellede prokaryoter, uten cellekjerne. Det fantes riktignok eukaryoter , mer komplekse mikroorganismer (encellede organismer med blant annet cellekjerne og mitokondria), men de hadde ennå ikke klart å «ta av» – det var noe som manglet. Forskerne har lenge lurt på hva dette kunne være. Var det noen livsviktige stoffer som manglet for at større organismer skulle kunne bre seg ut i flere miljøer?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn