Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen 21. mars at påstanden om at krigen er en stedfortrederkrig, er «Russlands fortelling om Ukraina-krigen». Men dette er også USAs fortelling, og det fra ytterst kompetent hold.

Alt 16. mars 2022 uttalte Leon Panetta, tidligere forsvarsminister og CIA-direktør under president Obama, følgende på Bloomberg: «Den eneste måten vi kan håndtere Putin på i denne situasjonen, er å kraftig styrke vår egen innsats, noe som innebærer at vi øker den militære hjelpen så mye som nødvendig [ …] Vi deltar i en konflikt her, det er en stedfortrederkrig («proxy war») med Russland, enten vi innrømmer det eller ikke, det er faktisk det som foregår» . (Vår oversettelse.)

I spørsmålet om krigens karakter har vi faktisk større tillit til en forhenværende amerikansk forsvarsminister og CIA-direktør enn til en forhenværende redaktør i venstresidas dagsavis. Seinere er våpenstøtte til USAs misjon i Ukraina fulgt opp fra SV, snart også fra Rødt (?) – i sum den offisielle norske venstreside, med tilhørende dagsavis. Endelig kan Nato-Norge samles i ett sikkerhetspolitisk rike – Gnore!

22. mars følger redaktør Mari Skurdal opp med følgende overskrift: «I både Ny Tid og Vardøger blir det hevdet at det er best om Ukraina taper krigen». Så spør hun, hvem er «den egentlige venstresida?».

«Endelig kan Nato-Norge samles i ett sikkerhetspolitisk rike – Gnore!»

Den eneste form for politisk konklusjon Vardøger formulerer, er følgende: «Hvordan kan denne krigen ende? Et russisk nederlag i krigen sammen med separatistene i øst vil være like farlig for verden som et amerikansk-Nato-ukrainsk nederlag; en amerikansk-Nato-ukrainsk seier like farlig som en russisk. Begge alternativene øker faren for eskalering mot storkrig og bruk av atomvåpen. Krigen må avsluttes med et kompromiss som er levelig for alle parter. [ …] Venstresida må holde fast ved at angrepskrig ikke er et legitimt middel for å nå politiske målsettinger.»

Redaktør Skurdal gir sjølsagt ikke noe belegg for sin påstand om at Vardøger hevder at «det er best om Ukraina taper krigen». Det er grovt, og nok en gang forvrenger hun innholdet i Vardøger på en måte som ikke er redaktøren av venstresidas dagsavis verdig. Slik bidrar avisa til mer splittelse. Vardøger er et tidsskrift, ikke et politisk parti eller interesseorganisasjon. Vårt beskjedne bidrag er å levere analyser som kan bidra til avklaring av spørsmål som er vesentlige for den sosialistiske bevegelsen. Innafor denne rammen gir vi plass til ulike analyser.

Ingen artikler i Vardøger hevder det normative standpunktet at det er ønskelig at Ukraina taper krigen, men flere, blant andre Tunanders veldokumenterte og forutseende analyse, refererer til amerikanske eksperter som hevder at Russland vil seire i krigen. Det er noe annet enn å ønske det. En viktig innfallsvinkel til å forstå hva krigen går ut på, har vært å framheve dens tredoble karakter som 1) folkerettsstridig russisk angrepskrig, 2) som borgerkrig mellom et «øst» og et «vest» siden 2014 og 3) en stedfortrederkrig for USA og Nato mot Russland. Disse nivåene er flettet sammen i én realitet som ikke kan underslås uten at det får politiske konsekvenser. Dessverre er dette «underslaget» en medvirkende årsak til venstresidas vakling og splittelse.

Vardøger om «Russlands og Natos krig – slagmark Ukraina» er nå trykket opp i nytt opplag.