Denne uken har jeg gått på en ny SATC-smell (*Sex and the City) og startet på episode én igjen for sikkert trettiende gang. Året er 1998, og seriens hovedperson Carrie har en mobil som er langt fra smart, og en pc som knapt er bærbar. Vi er i den tiden der alle var digitale immigranter, vi er i mine tjueår.