Det amerikanske finansmagasinet Forbes kåret i midten av februar Silicon Valley Bank til en av USAs beste banker. Under én måned seinere måtte magasinet plukke banken ut av lista igjen og legge til en redaksjonell anmerkning som fortalte at banken hadde kollapset og var satt under offentlig administrasjon. Veien fra topp til bunn var raskt for Silicon Valley Bank, som ikke tålte at en kø av kunder mistet troa på bankens overlevelsesevne og tok ut pengene sine. Det amerikanske myndighetsorganet Federal Deposit Indurance Corporation, opprettet av Franklin D. Roosevelt i 1933 og finansiert av bankene selv som en slags forsikringsordning, rykket inn og sikret folks innskudd. De som trodde saken med dét var over for denne gang, må likevel tro om igjen.
«Banker står igjen sentralt.»
Børsuroa fikk svakheter ved andre banker fram i lyset. Først ut var den sveitsiske storbanken Credit Suisse. Etter at en av bankens store eiere, den saudiske nasjonalbanken, sa at det var uaktuelt å tilføre mer kapital, raste aksjekursen. Det førte til uro og nedgang på børser verden over, fram til Sveits’ nasjonalbank i går lånte banken svimlende 577 milliarder kroner. I denne omgang ser det ut som Credit Suisse er reddet. Oppmerksomheten fra finanspressa blir nå rettet mot andre banker. Frykten er flere kollapser, som kan sette i gang en ny nedgangstid i verdensøkonomien, bare et drøyt tiår etter finanskrisa i 2009.
Konsekvensene den gang ble langvarige. Først i USA, hvor tusenvis av mennesker mistet alt de eide og hadde bygget opp. Eurokrisa som fulgte, førte til salg av offentlig eiendom, velferdskutt og arbeidsledighet. Vanlige folk på begge sider av Atlanterhavet sliter fortsatt med konsekvensene av bankenes risikovilje. Ingen krise er lik den neste. Denne gang undervurderte bankene effekten av høyere rente. Likheten er likevel at det er banker som står sentralt i uroa. «Det er forbausende at banksystemet igjen skal skape overskrifter etter alt man har gjort siden 2009. Det viser seg at banker gjennom historien har en egen evne til å skape problemer», sier kapitalforvalter Sigmund Håland til Dagens Næringsliv.