Ideen om at hårvekst eller hårklipping kunne symbolisere kongelig makt var ikke ny på 1100- og 1200-tallet. De merovingiske kongene i Frankerriket (cirka 450–750) lot håret vokse langt fra fødselen av. Håret var et så viktig embetsmerke at avsatte konger ofte fikk det barbert av rivalene sine, for å frarøve dem legitimitet. Da Pipin den yngre , faren til Karl den store, ble den første karolingiske kongen i 751, valgte han bevisst å ha kort hår: Kongedømmet ville fra nå av symboliseres av tettklippet hår (men også en lang, luksuriøs bart). Kan ideen om å bruke hår som et tegn på dynastisk legitimitet ha fått en ny vår 400 år senere, i 1100- og 1200-tallets politiske diskurs?
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Om SV stryker sitt nei til Nato fra programmet, kan det ha fatale og langsiktige konsekvenser.
SVs Nato-paradoks
Kronikk
SV står foran en skjebnesvanger avgjørelse om å stryke Nei til Nato-parolen med den begrunnelse at partiets sikkerhets- og utenrikspolitikk bedre kan realiseres ved å endre Nato innefra. Konsekvensene av et slikt vedtak vil være fatale og langsiktige. Vi vil se et parti som gradvis glir henimot den store enighet i norsk utenrikspolitikk. Også en rekke standpunkter som henger sammen med avvisninga av Nato, som synet på Vestens forhold til den øvrige verden, synet på atomvåpen og nedrustning og SV som forsvarer av et tredje standpunkt mellom stormaktene, vil enten bli umulig eller svært krevende å opprettholde.