Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Et grimt land

Klassekamp og slagsmål på puben.

Arvid Skancke-Knutsen

BRØDRENE GRIM: Jason Williamson og Andrew Fern i Sleaford Mods. Foto: Ewen Spncer

Sleaford Mods

UK Grim

Rough Trade/Playground

Etter brexit er det grimt over hele England, med høye levekostnader, rasjonering i butikkene, virkelighetsflukt og politiske avgrunner mellom interessegrupper. I hvert fall om vi skal tro Jason Williamson og Andrew Fearn i postpunk-duoen Sleaford Mods, som fortsetter å male et nokså helsvart bilde av hjemlandet. De har alt kommet til sitt tolvte album siden 2007, litt avhengig av hvordan vi teller. Hele veien har de gått inn i en tradisjon av sosialt kommenterende musikere, fra John Lydon til Ian Dury, fra Mark E. Smith til Luke Haines.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Kjærlighet på alle vis

Fever Ray dissekerer forelskelsen, dypt og briljant.

Aslaug Olette Klausen

FEVER RAY: Ett av kultlegende Karin Dreijers mange fjes. Foto: PIAS

Fever Ray

Radical Romantics

Rabid Records/Mute/PIAS

Fever Ray har gitt seg kjærligheten i vold. Men det er ikke snakk om noen love songs -formel når verket kommer fra Karin Dreijers hånd. På «Radical Romantics» dissekerer den svenske popkunstneren forestillingene om forelskelse, i alle dens former – også den som ikke er gjengjeldt. Det er hekt og forgapelse, Cupids piler på avveie, (u)selvisk oppofrelse og voldsromantiske fantasier. Verken Ekko eller Narssisus, Romeo eller Julie nevnes med navn. Men deres mytiske skjebne er del av en elektronisk dekonstruksjon som på sitt beste utvisker skillelinjene mellom de tre klassiske formene for kjærlighet: den erotiske/romantiske (eros), den guddommelige (agape) og den vennskapelige (philia) – og frykten for avvisning som forener dem.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Viser med visjoner

Sliteneliten går i et musikalsk 1. mai-tog.

Aslaug Olette Klausen

Sliteneliten

Me kan’kje sei nei te da som e bedre!

Plateselskapet No. 13

På kvinnedagen slapp vise-punk-sekstetten Sliteneliten oppfølgeren til den selvtitulerte debutplata fra 2021. Selv kaller de albumet for et musikalsk 1. mai-tog, for virkelig å understreke de politiske føringene. Beskrivelsen passer: «Me kan’kje sei nei te da som e bedre!» har mange av den aktivistiske viserockens kjennetegn fra den gang rørsla var en hedersbetegnelse. Ordet rørsla må leses i interseksjonell betydning, ettersom det her både er kvinnekamp, motkultur, miljøvern og skeivt minoritetsperspektiv.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn