I Klassekampens intervju med meg 7. mars om Dag Solstad, blir jeg tillagt noen oppfatninger som jeg ikke har. Selv om jeg deler Grethe Fatima Syéds hevdelse om at Solstads kvinneskildringer, særlig i de sene romanene, kan være problematiske, er jeg slett ikke enig i at «det gjennom Dag Solstads forfatterskap renner en åre av kvinneforakt». Det blir en altfor sterk formulering som ikke tar høyde for nyansene i mange av disse skildringene. Eva Linde, for eksempel, som trekkes fram, er slik jeg leser «Genanse og verdighet» (1994) beskrevet som en kvinne som opplever seg selv som en fange i sitt eget ekteskap. Den korte bifortellingen om hennes erfaring av å bli tilkjent en rolle hun ikke kan godta, er var og respektfull fra forfatterens hånd.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Oppgjer?
DebattFosen-dommen
Regjeringa sit i skammekroken etter 500 dagar med neglisjering av det pågåande menneskerettsbrotet mot reindriftssamane på Fosen. Men det er også andre som bør ta eit oppgjer med seg sjølv i denne triste historia. Ikkje før dei fekk ein liten flokk demonstrantar på sin eigen dørstokk i Oslo, oppdaga dei store riksmedia sprengkrafta i høgsterettsdommen om ein ulovleg vindkraftkonsesjon på Fosen – eller kanskje rettare, brydde seg nok med å sette flaumlyset på regjeringa si behandling av ei gruppe som har status som urfolk. Når den såkalla fjerde statsmakt er så nærsynt at ho ikkje såg dimensjonane i Fosen-dommen, korleis oppdagar og prioriterer ho då andre problem og utfordringar ute i distrikts-Norge?