Vindkraftbransjen er i hardt vær. Fosen-aksjonene har vist fram den store konflikten mellom urfolks rettigheter og bygging av vindturbiner. Nå viser NRK fram andre problematiske sider ved næringen. Tredje sesong av tv-serien «Exit» viser hvordan utenlandske eiere, registrert i skatteparadis, tjener seg rike på norsk vindkraft uten å betale skatt. Skatteeksperter i Tax Justice Network mener finanstriksingen i serien er «skremmende virkelighetsnær».

– Vindkrafta har et alvorlig tillitsproblem, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.

Vil ta eierskap

Vindkrafta skiller seg fra annen kraftproduksjon ved å ha et mye større innslag av utenlandsk eierskap. I rapporten «Vindkraftens skyggesider» fra 2021 fant Tax Justice Network at omtrent 50 prosent av vindkrafta hadde utenlandske eiere. 42 prosent av vindkrafta i Norge var eid eller finansiert fra skatteparadis. De fant også klare tegn på at utenlandske eierne har flyttet store summer skattefritt ut av landet via «aggressiv skatteplanlegging».

– Framsynte politikere sørget for over 100 år siden at vannkrafta i Norge er offentlig eid. Nå må regjeringen må sørge for at også vindkrafta kommer inn under offentlig eierskap, og at inntektene kommer fellesskapet til gode, sier Kaski.

Hun mener det er nødvendig med strengere krav til offentlig eierskap over vindkrafta hvis den skal ha legitimitet blant folk.

Nå vil SV fremme forslag om at vindkrafta skal underlegges samme krav til eierskap som vannkraft.

• Det vil bety at det blir et absolutt krav om at minimum to tredeler av alle nye vindkraftanlegg skal eies av enten stat, fylkeskommunene eller kommunene.
• Kravet skal gjelde for tildeling av nye vindkraftkonsesjoner både på land og til havs.

Får SV gjennomslag, vil kravet også gjelde ved fornying av eksisterende konsesjoner. De fleste vindanlegg har i dag konsesjoner med en varighet på 20 eller 25 år.

Skaper mistillit

– Vi gjør en alvorlig tabbe hvis vi ikke innfører disse kravene. Hvis utenlandske eiere sender overskudd fra vindkrafta ut av landet, skaper det mistillit. Da blir det enda mindre ønskelig for folk og lokalsamfunn å avstå områder til vindkraft, sier Kaski.

– Fosen-aksjonene skaper stor usikkerhet om det er trygt å investere i vindkraft på land. Nå vil dere ha strenge krav til eierskap. Vil ikke utenlandske investorer bare skygge unna Norge?

– Nei, det er jeg ikke bekymret for. Vi skal gjennom et enormt energiskifte. Mange utenlandske aktører ser at det er et potensial for å satse, sier Kaski.

Hun mener tvert imot at tydelige krav til eierskap kan gi trygghet og risikoavlastning for utenlandske investorer som ønsker å putte penger i vindkraft.

Håper på støtte

Det er ikke første gang SV prøver å gi fellesskapet mer kontroll over vindkrafta. Også i 2018 fremmet de forslag om at vindkraftbransjen skulle underlegges samme regelverk som vannkrafta. Da ble forslaget nedstemt, blant annet av dagens regjeringspartier Ap og Sp.

– Vi vil oppfordre regjeringspartiene til å snu i dette spørsmålet. Gjør de det, har vi flertall. Mitt inntrykk er at det er en økende forståelse for problemene med stort innslag av utenlandsk eierskap over vindkrafta både i Ap og Sp, sier Kaski.

Krav fra kraftutvalg

Også fra fagbevegelsen kommer det krav om at vindkrafta må underlegges strengere krav.

– Både vassdragene og våre vindkraftressurser på land og til havs representerer fornybare ressurser av stor nasjonal økonomisk og miljømessig betydning. Vi trenger en langsiktig nasjonal handlefrihet i forvaltningen av disse ressursene, sier Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet og leder av forbundets kraftutvalg.

«Hvis utenlandske eiere sender overskudd fra vindkrafta ut av landet, skaper det mistillit.»

— Kari Elisabeth Kaski, SV

I sin rapport, som kom for et par uker siden, anbefaler de at forbundet stiller krav om økt offentlig eierskap til vindkrafta.

– Etter utvalgets oppfatning må offentlig eierskap til våre vindressurser sikres på samme måte som vi har sikret nasjonalt eierskap og kontroll over våre øvrige energiressurser. Staten bør ta medeierskap i havvindlisenser etter mønster av statens eierskap på sokkelen, sier Visnes.

Mens det er brei politisk enighet om at det bør bygges ut vindkraft til havs, er det stor motstand mot ny vindkraft på land, både i befolkning og i mange lokalsamfunn. Vistnes er likevel tydelig på at de ønsker mer vind på land.

– Fellesforbundet er opptatt av at det må bygges ut mer kraft raskt. Jeg tror ikke vi kommer dit uten også å vurdere flere vindkraftprosjekter på land, og her forventer jeg å se både staten og kommunesektoren på eiersida, sier hun.

Lover ikke støtte

Regjeringspartiene ønsker nasjonal kontroll over kraftproduksjonen, men vil ikke forplikte seg til å støtte SVs krav.

«Vi er tydelig på at fellesskapet skal ha kontroll på energiressursene, om det er vind- eller vannkraft. Når det gjelder nye vindkraftprosjekter på land, er det viktig å legge til rette for offentlig eierskap», skriver Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av energikomiteen på Stortinget og Aps interne energiutvalg.

«Senterpartiet er helt klare på at vi ønsker mer nasjonalt eierskap og mer nasjonal kontroll over norske naturressurser, som våre skog-, vann-, jord- og energiressurser», skriver Gro-Anita Mykjåland, medlem i energikomiteen for Senterpartiet.

Hun mener regjeringen allerede har sikret at mer av vindkraftverdiene kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode gjennom å innføre grunnrentebeskatning på vindkrafta.

Begge to understreker at regjeringen jobber på spreng for å få på plass et offentlig register som kan brukes til å bekjempe hvitvasking og gi innsyn i hvem som faktisk eier vindkrafta.

«Stor andel utenlandsk eierskap over norske naturressurser er fortsatt en utfordring, og det er en mangel på transparens i hvem som faktisk har eierskapet og makta i disse selskapene», skriver Mykjåland.