– Brennende skoger, dødende dyr, forurenset vann og jord og giftig luft, ramser Julija Ovtsjynnykova opp.

Over videolink fra Kyiv beskriver hun de omfattende miljøskadene krigen har påført hjemlandet hennes. Ovtsjynnykova er parlamentariker fra partiet til president Volodymyr Zelenskyj, Folkets Tjener, og del av parlamentets klima- og miljøforvaltningskomité.

25.000 kvadratkilometer med skog er blitt ødelagt, forteller hun. Over 2000 kvadratkilometer er minelagt, og 600 dyrearter og 880 plantearter er i fare for å bli utryddet.

Ukrainske myndigheter har kalkulert at de totale miljøskadene har en samlet verdi på over 500 milliarder kroner. De krever erstatning.

– De omfattende naturskadene begått av Russland er en krigsforbrytelse som Russland må holdes ansvarlig for, sier hun.

Forurenset matfat

– Naturen er et taust vitne og krigens glemte offer, mener Ovtsjynnykova.

Ifølge FNs klimaprogram (UNEP) har krigen allerede skapt en «giftig arv til generasjonene som kommer». Bombingen av fabrikker og oljeraffinerier har ført til store utslipp av farlige kjemikalier.

Ukraina er en av verdens største eksportører av hvete, særlig til Midtøsten og Nord-Afrika. Ukrainske myndigheter melder at rundt en firedel av landets dyrkbare mark er blitt skadet.

I naturområdene ved fronten, der tunge skuddvekslinger pågår kontinuerlig, er det en fare for at tungmetaller fra ammunisjonen kan forgifte grunnvannet og jorda.

– Prosessene som må til for å helbrede naturen, vil ta flere tiår og i noen tilfeller flere århundrer, sier Ovtsjynnykova.

Ukraina er ett av landene i Europa med størst naturmangfold. Ifølge Verdens naturfond (WWF) står landet for 35 prosent av Europas biodiversitet.

Ovtsjynnykova forteller at hun er særlig bekymret for de sårbare økosystemene i Svartehavet og Azovhavet. Noen ukrainske forskere tror at over 50.000 delfiner er blitt drept på grunn av forurensing, miner eller sonaranleggene til russiske krigsskip og ubåter, som kan forstyrrer dyrenes sensitive sonarorganer.

Dokumenterer skadene

Det er ikke enkelt å etterforske klimaskader i en krigssone. Det er uklart hvor stort problem både luft- og jordforurensing er, men det fryktes at krigen kan føre til at store deler av landets hvete- og byggåkere vil være forurenset i lang tid framover. Det er mulig at noen områder aldri kan brukes til matproduksjon igjen.

– I Ukraina er folk avhengige av naturen for levebrødet sitt, og de vil også trenge å leve et liv uten å bli eksponert for giftige materialer, sier Wim Zwijnenburg.

Han jobber for den nederlandske fredsorganisasjonen Pax, hvor han dokumenterer og samler bevis på klimaskadene som krigen har brakt med seg.

Atomfaren

En av de største farene i Ukraina er knyttet til Europas største atomkraftverk, som ligger i byen Enerhodar i Zaporizjzja-regionen. Kraftverket er nå under russisk kontroll og har blitt påført store skader og flere strømbrudd i løpet av det siste året.

– Så langt har Ukraina og nabolandene unngått det verste i Zaporizjzja, sier Zwijnenburg.

Kraftverket ligger 130 kilometer fra vannreservoaret i Kakhovka og bruker vann derfra til å kjøle ned reaktorene. Dammen er også en vannkilde for deler av Sør-Ukraina og den russisk-annekterte Krimhalvøya.

Men det blir stadig mindre og mindre vann igjen i reservoaret. Siden desember 2022 har vannstanden falt med nesten 2 meter til 13.98 meter på 15. februar, varsler Det internasjonale atomenergiforbundet. Ifølge NPR har Russland tappet vann til å fylle opp reservoarer på Krim og åpnet flere sluser.

Petro Kotin, leder for det ukrainske selskapet Energoatom, har sagt at dersom vannstandene faller under 12,8 meter, vil det være en «nødsituasjon». Under 12 meter vil situasjonen bli «kritisk».

«Prosessene som må til for å helbrede naturen, vil ta flere tiår og i noen tilfeller flere århundrer.»

— Julija Ovtsjynnykova, ukrainsk parlamentariker

– Hvis noe skulle skje, ville det vært en enorm katastrofe, ikke bare for Ukraina, men for hele Europa, sier Ovtsjynnykova.

Zwijnenburg forteller også at flere tomme gruver i det østlige Donbas-området er blitt brukt til å lagre kjemiske avfallsstoffer og radioaktivt avfall. De trenger kontinuerlig pumping for å unngå oversvømmelser. Nå som krigen herjer i Donbas, blir stadig flere pumper ødelagt uten å bli erstattet.

– Hvis gruvene blir oversvømt, så er det risiko for en alvorlig naturkatastrofe, sier han.

Vil ta Russland til retten

Ukraina ønsker å holde Russland ansvarlig for de omfattende naturskadene som krigen har ført til. I Ukraina er såkalt miljømord ulovlig. Lovverket definerer det som masseødeleggelse av naturen, forgiftning av luft eller vann eller andre naturkatastrofer.

Påtalemyndigheten har åpnet elleve straffesaker mot Russland for miljømord. Sakene involverer blant annet angrep på et kjernefysisk forskningsinstitutt i Kharkiv, angrep på oljedepoter og bombing av en gård i Donetsk-regionen som førte til at 800.000 kyllinger ble drept, ifølge nettavisa Kyiv Independent.

Ukrainas miljødepartement hevder at de har verifisert over 2200 russiske miljøforbrytelser så langt.

Ukrainske myndigheter prøver nå å finne ut hvordan landet kan saksøke Russland på et internasjonalt nivå. Den internasjonale straffedomstolen anerkjenner ikke miljømord som en forbrytelse, men ukrainske myndigheter viser til Gulfkrigen, da FNs sikkerhetsråd tvang Irak til å betale 30 milliarder kroner i erstatning til Kuwait for miljøskader, ifølge Time Magazine.

Har Russlands penger

De baltiske landene og Polen har lagt fram en plan for hvordan Ukraina kan få erstatning, ifølge Politico. De mener deler av Russlands valutareserver, som ligger i vestlige banker og ble frosset for et år siden, må gå til Ukraina.

Det er uvisst nøyaktig hvor mye penger er frosset, men det er trolig rundt 3000 milliarder kroner, melder The Financial Times.

Frankrike, Tyskland og USA er imidlertid skeptiske til ideen. De viser til at eiendomsretten er beskyttet av en rekke internasjonale avaler, og at å konfiskere et annet lands penger, kan skape en farlig presedens.

Russland har gått hardt ut mot slike planer og ideen om at Russland må betale erstatning. Putins talsperson Dmitrij Peskov har sagt at det er et forsøk på å lovliggjøre ran og et brudd på folkeretten, ifølge BBC.