Anders Ericson har delt denne artikkelen med deg.

Veronicha Angell Bergli i Bibliotekarforeningen mener bibliotekarer må ta støyten når offentlige tjenester svikter.

– Ikke holdbart

ANSVAR: Veronicha Angell Bergli i Bibliotekarforeningen mener det offentlige må ta mer ansvar for å hjelpe personer med lavere språklig eller digital kompetanse. Her fotografert på Deichman i Bjørvika. Foto: Christopher Olssøn

På et folkebibliotek skal den moderne bibliotekar beherske alt fra logistiske oppgaver, formidle litteratur, leie ut verktøy og hjelpe besøkende med å betale regninger.

I en reportasje som nylig sto på trykk i Klassekampen fortalte bibliotekarer ved Deichman Grünerløkka om alle arbeidsoppgavene deres i løpet av en dag. «Dagene hvor vi satt bak den store skranken, er forbi», sa bibliotekar Bente Kleiveland.

Veronicha Angell Bergli er leder i Bibliotekarforeningen. Hun forteller at mange oppgaver tilfaller bibliotekarer i mangel på andre steder å søke hjelp.

– Vi skal selvfølgelig gjøre vårt, men jeg mener også at det offentlige har et ansvar. At skjemaer og nødvendige tjenester i praksis blir utilgjengelig for en andel av befolkningen, er ikke noe Nav, Utlendingsdirektoratet, kommunen eller banken kan leve med i lengden, sier Bergli.

Savner offentlige tjenester

– Skulle bibliotekarer fått opplæring eller utdannelse i den type arbeid, hvis det ofte tilfaller dem?

– Bibliotekarer kan ikke utdannes til å bli bankfunksjonærer og spesialister i integrering, sier hun.

Bergli legger til at bibliotekarer kjenner lokalmiljøet, og dessuten er gode på kildesøk og kildekritikk. Likevel synes hun det bør finnes offentlige tjenester for mye av arbeidet bibliotekarer ender opp med å gjøre.

– Det er ikke holdbart at tjenestene skyver biblioteket og bibliotekaren foran seg framfor å stille med egne ressurser til å svare på spørsmål og behov fra sine brukere.

Forsvinner bak skjermer

Mang en bibliotekgjenger har sett at det ofte er kø og kamp om PC-plassene. I en tid hvor alt forsvinner bak skjermer og skjemaer, er en datamaskin det minste et bibliotek kan stille til disposisjon, mener Bergli.

– Det er et stort problem at mange av løsningene våre er ekstremt høyteknologiske. Det forverrer det digitale klasseskillet. De som faller av, faller så veldig av. Men det er ikke noe biblioteket kan løse aleine.

– Hva med å ansette en sosionom som kan gå rundt og hjelpe i biblioteklokalet?

– Det finnes nok ikke noe fasitsvar på det. Det er viktig at man ser på løsningene lokalt, sier hun og legger til at flere bibliotek har leid inn folk med annen kompetanse, som ungdomsarbeidere.

I desember tildelte Kommunal- og distriktsdepartementet åtte millioner kroner i støtte til 45 kommuner som ønsket å heve den digitale kompetansen til innbyggerne. Formålet var å legge til rette for et lavterskeltilbud for å øke den digitale kompetansen for grupper som av ulike grunner ikke har hengt med. Blant annet folkebibliotek fikk støtte.

– Må være noen grenser

– Hvis man før skulle anmelde en sak, gikk man til lensmannskontoret. I dag går mange, som er digitalt usikre, via biblioteket, sier Vidar Lund til Klassekampen på linje fra Levanger.

«Bibliotekarer kan ikke utdannes til å bli bankfunksjonærer og spesialister i integrering.»

Veronicha Angell Bergli, forbundsleder i Bibliotekarforeningen

Han er leder i Norsk bibliotekforening og tror mange praktiske henvendelser rammer særlig bibliotekene i små kommuner.

– Mange steder i landet er biblioteket den eneste offentlige instansen som er igjen. Politi har ikke lenger lensmannskontor, Nav har flyttet ut – det er mange offentlige statlige institusjoner som har trukket seg helt tilbake. Da er det naturlig at mange trekker til biblioteket for å få hjelp, sier han.

13. mars skal han delta i en panelsamtale om temaet på Levanger bibliotek blant annet sammen med representanter fra Nav, Sparebanken og det lokale politiet.

– Det sier seg selv at det er en type oppgave som ikke en bibliotekar skal bruke tid på. Det må være noen grenser. Det er både utfordrende og tidkrevende å hjelpe folk som for eksempel trenger digital hjelp til å søke familiegjenforening og som sliter med norsk, sier Lund.

Fraværet av formelle retningslinjer gjør at hvert bibliotek i dag må utforme sine egne retningslinjer for hvordan de skal håndtere den type henvendelser.

Også et servicekontor

Etter et økt antall henvendelser de seinere årene har kommuner rundt om i landet slått sammen bibliotek med servicekontor.

Lund forteller at Drammen kommune har sjøsatt «Innbyggertorg»: Et prøveprosjekt som har samlokalisert bibliotek og servicekontor. Deichman Furuset har innledet et mindre omfattende samarbeid med frivilligsentralen.

Men et slikt samarbeid byr «pent sagt» på mange utfordringer, sier Lund.

– Et servicekontor er en representant for kommunen, mens et biblioteks lovfestede mandat er å være en uavhengig plattform og debattarena. Om de slås sammen, fører det med seg mange integritetsutfordringer, sier han.