I en svunnen tid, i et naboland til det geografiske området som i dag er kjent som Syria, satt en hellig mann rett overfor tempelkisten. Han så noen rike legge mye i den, så kom en fattig enke og la «to småmynter, verd noen få øre». Dette historiske vitnemålet har gitt oss en moralsk pekepinn: Den hellige mannen slo fast at det som er vesentlig ikke er størrelsen på gaven, men hvor stort offeret er for den enkelte giveren. Ja, det er bare rimelig å opphøye den som kjenner andres smerte og nød i så stor grad at hun tar over den som sin egen – «Hun gav av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av».
Tusenvis av mennesker gir alt for å hjelpe jordskjelvofrene. Men bak det rørende bildet av nasjonal solidaritet finnes en mørk skygge.