«Paris 1919» av John Cale fyller 50 år på fredag. Plata kan setje emosjonell krokfot på den som finn vegen inn – eller vegen heim, skriv Anne Lise Frøkedal.
Anne Lise Frøkedal
ROTLAUS: «Home is the next hotel room», ifølgje vedunderbarnet frå Wales. Her i London i 1974. FOTO: Michael Putland/Getty Images/Hulton Archive
T hings are much different here than Norway / Not so cold
Vi trenger flere innspillinger av Clara Wieck-Schumanns klaverkonsert.
Magnus Andersson
MANN & KONE: Schumann, Robert og Clara Wieck. Litografi: Eduard Kaiser, 1847
Clara & Robert Schumann
Piano Concertos
Beatrice Rana (klaver), Yannick Nézet-Séguin (dir.), Chamber Orchestra of Europe
Warner Classics
Ekteparet Robert og Clara Schumann er et av musikkhistoriens mest interessante. Vi har intrigene med rettssaken mot Claras far, Friedrich Wieck, som måtte til for at de skulle få lov til å gifte seg. Vi har privatlivet deres, med Roberts tungsinn og selvmordsforsøk samt inntredenen av den unge Johannes Brahms med påfølgende forelskelse. Ikke minst har vi jo å gjøre med en musikalsk romanse mellom en feiret pianist, altså Clara, og hennes komponistektemann. For det spørs om R. Schumann hadde fått sitt navn i historiebøkene uten Claras fingerferdigheter.
Signe Marie Rustad har laget et album å synke ned i, men er det americana?
Tom Skjeklesæther
I FRONT FOR RUSTAD-LYDEN: Signe Marie selv, opprinnelig fra Elverum. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Signe Marie Rustad
Particles of Faith
Die With Your Boots On
Det er tolv år siden Signe Marie Rustad debuterte med det bemerkelsesverdige albumet «Golden Town», plata som med all rett kan sies å ha gitt startskuddet til den nye generasjonen norske americana-artister. Artister som har velbegrunnet selvtillit nok til å se på hele det internasjonale musikkmarkedet som sitt naturlige og selvfølgelige domene. For merk at en stor flokk av disse artistene var i London i slutten av januar og spilte showcase-konserter på den årlige sjanger-bransjefestivalen UK Americana Music Week.