To fronter står mot hverandre i debatten om våpen til Ukraina. Den ene, «mainstream», vil sikre fred ved å sende våpen til Ukraina. Den andre sier at våpen øker faren for verdenskrig der stormaktene før eller senere vil trykke på atomknappen. Begge «frontene» støtter likevel Ukrainas folk mot et brutalt imperialistisk Russland som bryter folkeretten med utsletting av byer og krigsforbrytelser.

Vi er mange som støtter våpen til befolkningen i Ukraina, men som også er mot Nato . Vi styrker Norges interesser ved å støtte andre land i kampen mot stormaktsinvasjoner. Støtten til Ukrainas forsvarskrig er også forsvar for våre nasjonale interesser. Norge må derfor gi relevant våpenhjelp mot Russlands terrorbombing. Her likner vår rolle i dag innsatsen de norske motstandskjemperne gjorde for det demokratiske Spanias kamp mot Franco-fascistene i 30 årene.

Hva så med atomknappen? Krigen i Ukraina er ikke blitt en «stedfortrederkrig» for USA og Nato. Det er en frigjøringskrig som Ukrainas befolkning gjennomfører til store ofre, og med våpen først og fremst fra USA. Dersom våpenhjelpen fra USA og Nato-land skal gå til frigjøring av Ukrainas territorium og ingenting annet, er atomkrig lite sannsynlig. Russland vil heller oppgi Ukraina enn å risikere utslettelse.

Nato-tilhengere må avklare hvordan de mener at våpenstøtten til Ukraina ikke skal utvikle seg til en «stedfortrederkrig» mot Russland? Her er Høyre, Ap og Huitfeldt tause.

Så til en hendelse som viser at våpenleveranser er et vanskelig spørsmål: På Raufoss ammunisjonsfabrikker i 1980 var jeg på et lokalt medlemsmøte i Jern og Metall avdeling 23 om Russlands invasjon av Afghanistan. To resolusjoner mot invasjonen kom opp på møtet: den ene om å sende humanitær hjelp, den andre gikk inn for humanitær hjelp og M72 antitankvåpen fra Raufoss ammunisjonsfabrikker mot russiske stridsvogner. Den siste uttalelsen ble stemt ned mot et stort mindretall, mens «Norgesplaster og gasbind» ble vedtatt. En som bidro til dette, var en AUF-er fra Arbeiderpartiet, utsendt fra Oslo. Den unge mannen langet ut mot de som foreslo M72, som fæle AKP-ere og annen styggedom. Han hevdet Norges linje var å ikke sende våpen til krigførende land. Hvem var det? Jens Stoltenberg.

Våpenhjelp? Ja. Men når svinner mulighet for fred? Det spørsmålet må USAs heiagjeng i Ap og Høyre svare på uten å jakte på Rødt.