Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Deepti Kapoor gjør et ærlig forsøk på å bruke krimsjangeren til noe viktig i sin roman om indisk mafia.

Ondt blod i India

AnmeldelseBjørn Ivar Fyksen11. februar 2023

ETTERTRAKTET: Deepti Kapoors roman utløste budkrig om både bok- og fjernsynsrettigheter tre år før den ble utgitt.

Deepti Kapoor

I syndens tid

Roman

Oversatt av John Erik Bøe Lindgren

Bonnier Norsk Forlag 2023, 651 sider

Første gangen jeg så den amerikanske fjernsynsserien «The Wire» – et nesten dickensk fargerikt krimdrama om etnisitet, klasse og velferdskollaps – steg mismotet raskt: Hvordan kan et ressurssterkt demokrati la en sånn gedigen sosial misere få utvikle seg i hjertet av samfunnet? Uten å være helt på samme kunstneriske nivå utløser indiske Deepti Kapoors mafiaroman «I syndens tid» noe av den samme motløsheten, og i likhet med «The Wire» gir den også leseren en viss forståelse for hvorfor noen trekkes mot brutal, organisert kriminalitet.

Forbilledlig klart, men knapt om venstresidens politiske utfordringer.

Marxismens ABC

AnmeldelseLars Bugge11. februar 2023

SOSIALISME I DAG: Max Lingners sosialistisk kunst preger fortsatt Tysklands finansdepartement. FOTO: JOHN MACDOUGALL/AFP/NTB SCANPIX

Vivek Chibber

Confronting Capitalism. How the World Works and How to Change It

Sakprosa

Verso 2022, 176 sider

Det nyliberale politiske hegemoniet som preget epoken etter murens fall, er brutt sammen. Ett uttrykk for det er at ordene «kapitalisme» og «sosialisme» igjen er blitt del av den intellektuelle offentligheten.

Norske elever får bedre og bedre karakterer, men det er ikke noe å rope hurra for, ifølge Andreas Outzen.

Karakterbrist

AnmeldelseLine Madsen Simenstad11. februar 2023

MØNSTERELEVER: Lærer barna egentlig mer på skolen enn før? Her fra Hauketo skole i 1959. FOTO: AAGE STORLØKKEN/AKTUELL, NTB

Andreas Outzen

Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?

Sakprosa

Spartacus 2023, 213 sider

Én ting skal koronapandemien ha: Den blottstilte noen svakheter ved samfunnet vårt. De mest åpenbare dreide seg om beredskap og kapasitet i helsetjenestene, men viste pandemien oss også noe om den norske skolen? Det mener Andreas Outzen, tillitsvalgt og mangeårig lærer i den videregående skolen, og forfatter av boka «Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?». For noe besynderlig skjedde nemlig i de tusen hjem, der videregåendeelevene satt benket opp med digital undervisning i nesten to år: De lærte tilsynelatende mer . I alle fall hvis man ser på karaktersnittet og på andelen elever som gjennomførte skoleløpet, som begge deler gikk opp.