Morskap, villskap
Margrethe Aas’ dikt er opplivende, men tematikken blir for omfattende.

Margrethe Aas
ur mor atter
Dikt
Tiden Norsk Forlag 2022, 89 sider
Vann kan innebære både vellykket avling og syndflod, og i «ur mor atter», Margrethe Aas’ tredje diktutgivelse, blir vi igjen og igjen minnet på vannets rolle i livets bevegelser. I bokas introdel antydes en verden i vorden, ved vannet som «eleverer frå jordkjernen / ved å lyfte ei hinne fram / frå det inste i det mørkaste». Mens en vannhinne – «ålande overlappande fukt» – markerer tilblivelsen av et individ, inni og ut fra et annet. Hos jeg-ets hensunkne mor på sykehjemmet glimter det til idet «ei blank elv renn over munnvika di / og er det einaste i andletet ditt / som reflekterer, lyser, rører seg».
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent