Den gamle sigøynerkonen
holdt en kylling i håndflaten
og Robespierre falt inn i en tung
og avsindig drøm.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Margrethe Aas’ dikt er opplivende, men tematikken blir for omfattende.
Morskap, villskap
Anmeldelse
![Dikt](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/89f80e56950958f563040c455f1c91500b73c6ff-1713x2551.jpg)
Margrethe Aas
ur mor atter
Dikt
Tiden Norsk Forlag 2022, 89 sider
Vann kan innebære både vellykket avling og syndflod, og i «ur mor atter», Margrethe Aas’ tredje diktutgivelse, blir vi igjen og igjen minnet på vannets rolle i livets bevegelser. I bokas introdel antydes en verden i vorden, ved vannet som «eleverer frå jordkjernen / ved å lyfte ei hinne fram / frå det inste i det mørkaste». Mens en vannhinne – «ålande overlappande fukt» – markerer tilblivelsen av et individ, inni og ut fra et annet. Hos jeg-ets hensunkne mor på sykehjemmet glimter det til idet «ei blank elv renn over munnvika di / og er det einaste i andletet ditt / som reflekterer, lyser, rører seg».