Den antikke filosofen Aristoteles meinte at hjernen var eit nokså avsides organ som ikkje hadde noko med intelligens å gjera. På hans tid var det vanleg å rekna hjartet for sentrum i personlegdomen og sete for både tenking og kjensler. Det er ikkje så gale som det kan høyrast ut, for når ein reagerer på det som skjer, får det utslag i raskare puls og pust, og då er det ganske rimeleg at merksemda samlar seg om brystregionen.
Dei andre mennene var som trollbundne av den agelause Torgeir
Hjarte og hjerne
Solveigs salt
