Ved en skogsbilvei et sted i Hurum bor «Karina», 74 år og rekonvalesent etter en rekke sykehusinnleggelser. Hun har fått sin bankkonto i DNB stengt for 2. gang, uvisst av hvilken grunn. Nå blir hun innkalt til DNBs filial i Drammen – igjen.

Karina har penger på konto. Karina har aldri gjort noe galt. For første gang i sitt liv har hun pådratt seg en rekke inkassovarsler fordi banken har satt henne sjakk matt.

Karina veier 42 kilo og er svak og ustø etter en rekke mindre slag. Hun har allerede stilt opp i banken i Drammen, og det er ikke lett når man bor alene, knapt kan gå og er uten bil. En bekjent forbarmet seg over henne, og hun trodde dermed at alt var i orden. Kontoen ble åpnet, for så straks å bli stengt igjen.

Å hjelpe folk med nettbanktilgang er ikke lov. Det handler om å bekjempe svindel og hvitvasking, sier bankene.

Du kan vel få noen til å kjøre deg, sa saksbehandleren hjelpsomt, da Karina omsider kom fram på telefonen for å klage på at hun nok en gang ikke hadde adgang til kontoen sin.

Nå har hun to ganger blitt utsatt for det rene forhør (hennes egne ord) av DNB. Her er noen av spørsmålene:

– Er du norsk?

– Når er du født?

– Hvor er du født?

«Kontoen ble åpnet, for så straks å bli stengt igjen»

– Hvor har du bodd? (alle tidligere adresser)

– Hva var din gateadresse den gang du bodde i Oslo? (for over 50 år siden).

DNB var i hardt vær etter avsløringene om postboksselskapene på Seychellene i 2016. Det kom for en dag at banken gjennom sitt kontor i Luxembourg hadde tilrettelagt for at kunder kunne plassere penger i dette lavskattlandet uten utidig innblanding fra norske skattemyndigheter. Panama Papers ble en skandalesak av enorme dimensjoner, og fra flere hold ble det stilt spørsmål om daværende konsernsjef Rune Bjerke kunne bli sittende etter et DNB brøt sine egne retningslinjer i forbindelse med oppretting av selskaper i dette og andre skatteparadis.

I en rapport fra advokatfirmaet Hjort ble det pekt på at «etikkretningslinjene ikke ble fulgt ved at det ansvarlige forretningsområdet ikke stoppet tjenestetilbudet i påvente av en nærmere omdømmevurdering». Frank Aarebrot uttalte til VG: «Bjerke har bygd opp en kultur og et system som gjorde at han ikke fikk vite om (min uthevelse) de tvilsomme produktene deres kontor i Luxembourg formidlet. Da bør Bjerke innse at han har bygget en ledelseskultur som har feilet, og bør gå.»

Rune Bjerke gikk ikke – ikke da. Men fra september 2019 er det Kjerstin Braathen som sitter som konsernsjef i DNB. Siden hun tydeligvis har arvet ledelseskulturen fra sin forgjenger, vet hun ingenting om Karina og alle de andre i samme situasjon. Hun vet ikke at Karina hadde sittet uten mat og penger i jula hvis hun ikke hadde fått hjelp av en bekjent.

Karinas tidligere ubesudlede livsførsel er nå tilsjasket av en stor bunke inkassovarsler. Nå vil jeg heller hentes av politiet og bli avhørt av dem enn å bli plaget mer av DNB, sier hun.

Men ikke skyld på konsernledelsen, for de vet jo så lite på toppen. Og ingen har fortalt konsernsjefen (før nå) at Karina i sin fortvilelse alvorlig vurderte å henge opp en plakat på gjerdet, hvor det skulle stå: Kom og hugg juletrær, og legg pengene på trappa, jeg trenger mat til jul til meg og mine tre katter.

Saksbehandleren i DNB har spurt om mye rart, men hun har glemt å spørre Karina om hun nylig har bedrevet noen form for skatteparadis-akrobatikk, og hvor mye penger hun eventuelt har fått stukket unna på Seychellene. Det må jo være alvorlige greier hun mistenkes for, siden hun, en vanlig bankinnskyter og minstepensjonist, skal utsettes for en sånn trakassering. Vi er nå i første uke av januar 2023, og kontoen til Karina er fortsatt stengt.

DNBs ekstreme bruk av hvitvaskepulver minner mistenkelig om et røykteppe. Og, for å sitere et gammelt ordtak: På seg selv kjenner man andre.