Rune Christiansens nye bok bygger som tittelen antyder på et relativt ukjent svensk forfatterskap. I utgangspunktet virker ikke «Marginalia til Harriet Löwenhjelm (1887-1918)» like interessant som Christiansens seinere utgivelser. De siste årene har han fått stor og velfortjent oppmerksomhet for en rekke romaner, særlig de fire utgivelsene fra «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» (2014) til «Saken med den tapte tidens innfall» (2021). Sistnevnte fikk i forrige uke en fransk pris, Prix Transfuge du meilleur roman étranger , for beste oversatte roman.
Rune Christiansen fortsetter sin vellykkede veksling mellom dikt og prosa i margnotater til en nesten glemt svensk forfatter.
Ikke borte
Anmeldelse
