Jan Frode Haugseth har delt denne artikkelen med deg.

Hva skjedde egentlig med ungdommens klimaengasjement etter de globale demonstrasjonene i 2019?

Thunberg-effekten

ET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september.
FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTB

Greta Thunberg og bevegelsen «Fridays for future» representerte et vendepunkt for klimaengasjert ungdom. I 2019 deltok unge fra 185 land i klimademonstrasjoner, og unge over hele verden viste at de var villige til å protestere. Demonstrasjonene fikk stor oppmerksomhet fra mediene, og bidro til å sette klimaet på dagsordenen på en måte som ikke har vært sett tidligere. Så kom covid-19. Fritidsaktiviteter ble avlyst, og skoler stengte i stor grad ned.

De største diskusjonene i 2022 i Norge og Europa handlet ikke direkte om klimaet, men om økonomien, Ukraina, strømpriser og fotball-VM. I enkelte akademiske kretser har det foregått en diskusjon om klimasorg – hvor unge etter sigende sørger på grunn av tapt natur og artsmangfold. I 2022 var det imidlertid noe helt annet enn sorg som kom til uttrykk blant klimaaktivister, da medieoppslagene handlet om unge aktivister som sperret trafikken, limte seg fast og saboterte kunst for å få oppmerksomhet om saken.

Vi har forsket på hvordan norske ungdommer engasjerer seg for klima og natur, og kan nyansere bildet. Gjennom å sammenligne utvalg fra 2017, 2019, 2020 og 2021 kan vi spore hvordan unge engasjerer seg for klimaet før og etter Greta Thunberg, to måneder og 14 måneder inn i pandemien. Undersøkelsen ble sendt ut til ungdommer i alderen 17 til 20 år.

Det vi ser etter kaller vi klimarefleksivitet: følelsen og forståelsen av at man er en del av et stort naturmiljø der klimaet spiller en viktig rolle, og der ens handlinger har en innvirkning.

Vi har studert hvordan unge skriver om natur og klima når vi ikke spør konkret, men åpent: «Hvordan vil du beskrive samtida og samfunnet i dag med egne ord?». Av 2855 informanter er det ingen som nevner klima i forbindelse med sorg, og det er ingen som nevner sabotasje som en mulig løsning. Interessant nok er det heller ingen som nevner FNs klimarapporter eller toppmøtene. Men det er flere unge som forteller oss om viktigheten av å ta vare på planeten, viktigheten av bærekraftig økonomisk og industriell omstilling, og solidaritet med de nasjoner som er hardere rammet av klimaendringene enn vi selv er.

Vi ser også at de unge som er klimarefleksive går over til i større grad bruke termen «vi» eller «oss» når de snakker om klima, og det er en klar endring fra 50 prosent i 2017 til et snitt på 65 prosent i 2019–2021. Dette antyder at unge som er opptatt av klima i større grad ser på klimasaken som et felles prosjekt, etter Greta Thunberg. Effekten av Thunberg var spesielt tydelig fordi unge i 2019-undersøkelsen beskrev henne som et viktig forbilde, selv om undersøkelsen ikke nevnte klima, natur eller miljø.

«Unge flest er verken klimahysteriske eller vandaler»

Manglende klimarefleksivitet har vært et problem opp gjennom menneskenes historie. Polynesierne avskoget for eksempel Påskeøya og samfunnet hadde blitt sterkt redusert før europeerne kom dit i 1722. Menneskene som bodde sør i Mesopotamia klarte i en periode å bygge opp en kompleks samfunnsstruktur gjennom intensivt landbruk og irrigering, men på sikt førte praksisene til saltvann i grunnvannet, erosjon og fraflytting.

Det kan godt være at det finnes mange moderne voksne som fremdeles tror at global oppvarming ikke henger sammen med menneskelige aktiviteter og forbruk. Den reelle hindringen i dag er likevel ikke at folk ikke vet, men at mange – både voksne og unge – ikke tror at det spiller noen rolle hva de selv gjør. Argumenter som går igjen blant godt voksne er at Norge er lite land, at Kina og India har store utslipp uansett hva Norge gjør, og at det kommer på det samme hva vi gjør. Mange tenker kanskje likt i Kina og India, bare at man der kontrasterer egen utvikling med utslipp fra USA og Europa. Det er for mange som velger å lukke øynene og si at det ikke spiller noen rolle hva de gjør.

Det er en forskjell på å forstå at utslipp henger sammen med forbruk, og å «kjenne det på kroppen». Og for en del unge – de som svarte at naturen og klimaet var viktig når vi ikke spurte om det – var dette noe Greta Thunberg bidro til; hun viste unge at klimaengasjementet kunne være felles, hun bidro til at de åpnet øynene.

Det kan være vanskelig å få øye på slike endringer. Medier favoriserer nyheter som vekker engasjement og følelser – derfor får frustrerte ungdommer som legger seg ned i veien og kaster suppe på Munch-malerier mer oppmerksomhet enn ny forskning på refleksivitet og det som mennesker har til felles.

Kanskje er det sånn at på grunn av medienes behov for å polarisere, avskriver mange også unges klimaengasjement? Vår forskning viser imidlertid at unge flest verken er klimahysteriske eller vandaler. Det å verdsette naturen er helt vanlig blant unge, og mange uttrykker seg nøkternt om hva de mener bør gjøres. Vi antar at det samme er mulig i andre land – klimarefleksivitet spiller en like viktig rolle der – og den er nok også målbar der

I unges klimarefleksivitet finnes det både håp og vilje til endring. Det vil ta tid, og for en del av biomangfoldet på jorda er det allerede for sent. For 1,5-graders-målet er det også trolig for sent. Samtidig ser vi i undersøkelsene at flere unge nordmenn enn tidligere etterspør bærekraftige arbeidsplasser og utdanninger. Institusjoner og nasjoner vil på sikt være nødt til å tilpasse seg.

Build env: production, running in production mode, Sanity: production