I 2021 ble 170 tatt for å kjøpe sex i Norge, selv om det er forbudt ved lov. Skrot hele loven, mener høyresida. Ap og Sp skal vurdere saken.
Svært få blir tatt for kjøp av sex i Norge, viser tall Klassekampen har fått fra Politidirektoratet (POD). I 2021 ble 170 anmeldt for brudd på sexkjøpsbestemmelsene i straffeloven. Dette er langt lavere enn anslag for sexsalg i Norge i løpet av ett år. For eksempel hadde Prosenteret, som er Oslos kommunes tilbud for folk som har erfaring med bytte eller salg av sex, 366 pasienter innom ved sin helseavdeling i 2021 for 1375 konsultasjoner.
Prosenterets leder Bjørg Norli har følgende å si om de 170 som ble tatt for sexkjøp samme år:
– Det kan du med trygghet si er svært få.
Siden sexkjøpsloven kom i 2009, har antallet som blir anmeldt for kjøp av seksuelle tjenester, gått opp og ned, fra 355 til 170 i dag, med en topp på 380 i 2012 og en bunn på 153 i 2019.
– Det viser at loven ikke har så stor betydning, annet enn at prostitusjonen presses ut i mørket, sier Sveinung Stensland, Høyres representant i justiskomiteen på Stortinget.
Sammen med leder av komiteen, Frps Per-Willy Amundsen, har han liten tro på at sexkjøpsloven virker:
– Vi er imot straff av kjøp og salg av sex mellom to frivillige personer. Det har vi programfestet, sier Amundsen.
Også Venstre er motstandere av loven og svært positive til å skrote hele greia:
– Verken sexkjøpsloven eller hallikparagrafen fungerer etter sin hensikt, og skader dem de er ment å beskytte, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).
Like før jul kom Straffelovrådet med sin rapport, hvor de blant annet anbefalte å avkriminalisere sexkjøp. Utvalget var nedsatt av den borgerlige regjeringen Solberg, som ville fjerne sexkjøpsloven. Rapporten ble levert til dagens samarbeidsregjering mellom Ap og Sp.
Regjeringen har tidligere sagt at de ikke vil gjøre noe med sexkjøpsloven, men stiller nå døra på gløtt. Først skal Straffelovrådets utredning på høring, før regjeringen tar stilling til hvilke endringer som bør gjøres i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og fremmer lovforslag for Stortinget:
– Vi kommer til å bruke tid på å gå gjennom et arbeid vi har ventet på, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap), nestleder i justiskomiteen på Stortinget.
Hun ber om respekt for prosessene partiet nå skal ha fram mot og på årets landsmøte til våren.
– Det er sikkert mange meninger både i partiet og fra høringsinstansene. Det er viktig å lytte til disse før vi konkluderer, sier Aasen-Svensrud.
Senterpartiet har programfestet at sexkjøpsloven skal opprettholdes, men også de er åpne for debatt:
– Når vi har fått en rapport som spenner så bredt, er det klokt å se på helheten, sier Else Marie Rødby (Sp).
«Vi er imot straff av kjøp og salg av sex mellom to frivillige personer.»
— Per-Willy Amundsen, Frp
Politiets tall viser en dreining. Før ble de fleste som ble tatt, tatt for å kjøpe sex fra voksne. De siste årene har derimot andelen som er tiltalt for å ha kjøpt seksuelle tjenester fra mindreårige, økt. 2021 var det første året hvor like mange ble tiltalt for sexkjøp fra voksne, som fra mindreårige, med 85 i hver kategori.
Politidirektoratet vil ikke kommentere tallene, men viser til politidistriktene. Klassekampen har tidligere snakket med Helge Stave i Vest politidistrikt i Bergen. Han sa politiet de siste årene har prioritert å avsløre overgrepssaker, og hallikvirksomhet. «Så kan det hende vi tar sexkjøpskunder som et virkemiddel og som et resultat av jakta på halliken», sa Stave til Klassekampen, i kjølvannet av NRK Brennpunkt-dokumentaren «Massasjesalongene».
Her har journalistene blant annet sjekket 29 massasjesalonger i Bergen, anonymt. 75 prosent av dem svarte at de selger seksuelle tjenester. De har også funnet 80 salonger som har sexannonser tilknyttet seg, med 300 reisende kvinner. Ifølge filmen er det registrert 851 firma som driver med Thai-massasje i Norge.
Både SV og Rødt er tydelige på at sexkjøpsloven bør beholdes:
– Alt tyder på at omfanget av nordmenn som kjøper sex er høyere enn de 170 som ble anmeldt i 2021, og at det skjer i relativt åpne fora på nettet. Det tyder på at dette ikke jobbes godt nok med fra politiets sin side, sier Andreas Sjalg Unneland (SV), som mener sexkjøpsloven bør beholdes.
– Hvis loven ikke håndheves i tilstrekkelig grad, undergraver det loven som verktøy for å endre holdninger, sier Unneland.
Heller ikke Rødts Seher Aydar tror antallet tiltalte matcher realitetene, og er opptatt av at loven skal brukes framfor å forkastes:
– Sexkjøpsloven må beholdes. Vi må styrke den og sørge for at den håndheves bedre og at det fins bedre exit-tilbud for dem som er i prostitusjon, sier Aydar.
