Fløyelskappen
Med en gang ytterdøren lukkes, møter hun mørket som en myk, tett vegg. Det er ikke gatelys der hun bor. Himmelen over landskapet er stor. Hun går ut. Vandringen kan begynne. Gresset er vått. Det har regnet lenge. Bakken gir etter når foten møter den for å gå bortover mot grusveien.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn