Sara Parkman gjør svensk tradisjonsmusikk åpnere og skeivere.
Salmeklubbing
AnmeldelseAlbumAslaug Olette Klausen
Sara Parkman
Eros Agape Philia
Supertraditional
Å , på min grav ska det stå: Som hon har älskat. Tittelsporet på den svenske folkemusikeren Sara Parkmans tredje soloalbum «Eros Agape Philia» byr på noen av fjorårets mest minneverdige tekstlinjer, og et livsmotto det er lett å si seg enig i.
Lady Aicha & Pisko Cranes Original Fulu Mziki ofKinshasa
N’Djila Wa Mudjimu
Album
Nyege Nyege Tapes
Nyege Nyege gir ut en av de nyeste nye platene i hele 2022, sånn låter det i hvert fall når musikere fra slummen i Kinshasa lager instrumenter av søppel og finner magi i alt mulig rart. Uttrykket strekker seg fra post-rock og kraut til en eller annen form for energisk-hypnotisk folke- & dansemusikk som det vrient å sette fingeren på. Men det er ikke vrient å bli hekta på de hektiske trommene – særlig hvis man allerede liker Konono No. 1, nyter albumet i små doser og begynner med de to låtene på M. At Fulu Miziki har holdt på i tjue år og nå visstnok er oppløst, blir en parentes i denne sammenheng. Ingenting her virker gammelt og ferdig.
Oriental BrothersInternational Band
Oku Ngwo - Di Ochi
Palenque Records
Igbo highlife fra det østlige Nigeria, og det som er igjen av det komplekse fenomenet Oriental Brothers. Siden 1973 har det nemlig vært mange orientalske brødre , men denne gjenlevende utgaven er ledet av hovedgitarist Dan Satch Opara. Merk at comebacket er utgitt av et kolombiansk plateselskap og slutter med «Anyi Abiala Ozo (We Are Back Again)», en låt sist hørt på den essensielle Original Music-samleren «Heavy on the Highlife» og ditto god i nyinnspilt versjon her. Lik de fire andre ti minutter lange låtene med groovy gitarmusikk av gammelt syttitallskaliber. Skimrende, varmt og ofte lysende.