Hvor skal jeg begynne? Det spørsmålet har jeg stilt meg utallige ganger foran det blanke arket. Som om jeg måtte finne den ene setningen som ville gjøre det mulig for meg å komme inn i skrivingen, og som plutselig ville rydde all tvil av veien. En slags nøkkel. I dag overmannes jeg av det samme behovet når jeg står overfor en situasjon som fantasien min – etter den første forbløffelsen, «er det virkelig meg dette hender?» – fremstiller som stadig mer skrekkinngytende. Finne den setningen som vil gi meg friheten og styrken til å snakke uten å skjelve her hvor dere har bedt meg i kveld.