Mange steder på kloden er det ille, men en mørketidsmorgen her ved kjøkkenbordet er det til Øst-Europa assosiasjonene trekkflyr, utgått fra en adventsaktualisert hvit juletallerken med tegning av et stabbur på, høyt verdsatt fra begge sider av familien ettersom et sånt stabbur står på slektsgården til svigermor i Sigdal, mens et lignende står på Folkemuseet i Oslo, det klassiske Setesdalsstabburet, som snekker Thorkildsen var med og restaurerte på 80-tallet da vi la om taket på gamlemåten: dro av torva, skifta ut neveren og satte på nye ukanta bord, fordi det var slik det skulle være. (Jøss, litt av en setning, nesten som hos Saramago, Proust eller Joyce, uten sammenligning forøvrig).