n Russlands ulovlige angrepskrig har påført enorme lidelser for sivilbefolkningen i Ukraina og drevet millioner på flukt. Samtidig meldes det også fra russisk hold om angrep på sivilbefolkningen i de russisk-okkuperte områdene.

Til nå har det vært få uavhengige etterforskninger av påstandene. OSCE, som har bidratt med objektiv observasjon av situasjonen siden 2014, avsluttet operasjonene i området 31. mars 2022. Det har også vært mangel på uavhengige vurderinger og observasjoner fra vestlige medier.

Men i starten av desember fikk Klassekampen reise inn til den krigsherjede storbyen Donetsk, med journalistvisum og akkreditering fra utenriksdepartementet i Moskva. Reisa inn til Donetsk ble organisert av det russiske forsvarsdepartementet, men på plass i Donetsk har Klassekampens frilanser fått jobbe fritt, med mulighet til å studere angrep, samt intervjue sivile, uten føringer eller tilstedeværelse av myndighetspersoner.

Klassekampen har nå sett flere av de daglige missilangrepene i sivile deler av krigsherjede Donetsk. Norske forsvarseksperter sier angrepene sannsynligvis kommer fra Ukraina – og at det dersom informasjonen stemmer, kan framstå som krigsforbrytelser.

Daglige eksplosjoner

I Donetsk utsetter brannmenn seg for livsfare – hver eneste dag.

Det er 11. desember i russisk-styrte Donetsk, øst i Ukraina. «Mayak» – et markedsområde i sentrum – har blitt truffet av en håndfull missiler, og en lekebutikk og et lagerbygg står i full brann.

Flere titalls brannmenn jobber på spreng for å slukke flammene som velter ut av vinduer og dører. Røykdykkere våger seg lengre og lengre inn i røykhavet for å lete etter sivile.

De løper fram og tilbake med stiger og vannslanger, kommandoer ropes mellom brannbilen og slukkerne.

Det er etter skoletid, og flere ungdommer har samlet seg i det trange smuget for å filme det som skjer.

Befolkningen i Donetsk er vant med å høre mange daglige eksplosjoner i og utenfor sentrum. Noen er drønn fra utgående artilleri utenfor sentrum, andre er angrep rundt i byen.

Men ett av drønnene er plutselig faretruende høyt. Instinktivt kaster brannmennene og tilskuerne seg på bakken, inntil vegger ved bygningene.

Så starter smellene.

Missilene smeller brutalt ned i markedsområdet én etter én. Lyden av hver eksplosjon er øredøvende. Ett nedslag er til høyre, det neste til venstre. På en brøkdel av et sekund forstår man at man er midt i nedslagsfeltet.

Hvert smell følges av lettelsen av å være uskadd og håpet om at det var det siste.

Etter seks brutale smell stilnes det. Området lukter krutt og røyk, og blikkene flakker kjapt rundt. Venner roper til hverandre, løfter hverandre opp fra bakken, og løpeturen mot sikkerhet er i gang. Biler skrenser av gårde. Alle vil komme seg raskest mulig vekk, i frykt for et nytt angrep.

På sosiale medier meldes det etterpå at ingen ble drept i angrepet – på mirakuløst vis. Samme område ble utsatt for tre lignende angrep den dagen, mens opptil 67 brannmenn jobbet for å slukke den kolossale brannen.

Slik er ett av mange daglige angrep i Donetsk by, i den russisk-styrte delen av Donbass.

Mangel på uavhengig rapportering

Store deler av Donetsk og Luhansk fylke i Øst-Ukraina har blitt kontrollert av russisk-støttede separatister siden 2014 – i selverklærte folkerepublikker, med marionettregimer satt inn av Russland.

Etter omstridte folkeavstemninger i slutten av september i år forsøkte Russland også å annektere begge fylkene, sammen med Zaporizjzja og Kherson.

Prosessen og annekteringen har møtt kraftig fordømmelse fra både Ukraina og Vesten, samt 143 land i FNs generalforsamling som anser folkeavstemningene som ugyldige.

Russisk hold har gjentatte ganger anklaget Ukraina for å angripe sivilbefolkningen i de russisk-okkuperte områdene.

FN har dokumentert minst 3404 sivile dødsfall – både i separatiststyrte og myndighetskontrollerte områder – mellom 2014 og 2021.

De aller fleste skjedde i 2014 og 2015, og fra 2016 har hyppigheten i både angrep og ofre blitt redusert. Mellom 2018 og 2021 dokumenterte FN kun 310 sivile ofre (skadde og drepte) i folkerepublikkene, og 62 ofre i de myndighetskontrollerte områdene.

Men etter starten av Russlands krig mot Ukraina har angrepene igjen tatt seg kraftig opp. Ombudsmannen i russisk-styrte Donetsk hevder at 1076 sivile har mistet livet i folkerepublikken mellom 26. februar og 15. desember i år.

Angrepet som traff lekebutikken og markedet, var bare ett av mange daglige angrep vi fikk observert og dokumentert over en periode på 8 dager.

Meldingene om angrep i russisk-okkuperte områder blir stort sett gjengitt i russiske medier eller i telegramkanaler og når sjeldent den vestlige mediedekningen. Russland har også et velsmurt propagandaapparat, med mange, dokumenterte desinformasjonskampanjer. Dette gjør ofte at ensidig informasjon fra russisk hold mister troverdighet og avskrives som propaganda.

Andre ganger blir angrepene forklart som falsk-flagg-operasjoner, hvor Russland med hensikt angriper befolkningen for å legitimere et motsvar, eller å ytterligere vende lokalbefolkningen mot det ukrainske regimet.

Tidligere har det også blitt dokumentert feilskyting fra russiske våpen av dårlig kvalitet, som har landet i sivile områder ved en feiltakelse.

Trosser frykten

Kveldsroa og mørket har senket seg over Donetsk by, og gatene er tomme for både mennesker og biler. Lokale forteller at byen før 2014 var en pulserende metropol med konstant trafikkork. Nå våger folk seg kun ut for nødvendige ærend.

– Folk er redde for å forlate hjemmene sine, men de forsøker likevel å trosse frykten, sier Vadimir (29).

Han jobber som servitør på en hamburgerbar i nabolaget Klassekampen bor i under oppholdet. Han sier lokale er vant med situasjonen og har lært seg å leve med trusselen. Men i de siste ukene har angrepene intensivert seg.

– Jeg føler mer på frykten nå, sier Vadimir, som påpeker at han hører eksplosjoner mange ganger hver dag, og at flere av angrepene har truffet rett ved arbeidsplassen hans.

Noen timer seinere, i nattas mulm og mørke, blir Klassekampen og lokale vekket av flere missiler som treffer nabolaget. Lyden av en kraftig rakettmotor blir fulgt av flere intense smell og oransje skjær som lyser opp nattehimmelen. Det bryter ut brann i et bygg noen kvartaler bortenfor, og lyset av flammene flakker over de omkringliggende boligblokkene. Brannmenn roper i det fjerne.

Morgenen etter står pensjonister med refleksvester langs gatene for å koste sammen glasskår.

– Vi rydder alltid opp umiddelbart, sier den ene dama.

Den ene raketten traff veien ved hjørnet av bygget og knuste rutene i leiligheter og butikkene rundt. Splinter fra missilet har lagd kraftige skår i betongveggene rundt nedslaget.

Et lignende angrep skjer i samme nabolag også to netter seinere. Da treffer det ene missilet gressplenen ved en lekeplass mellom leilighetsblokkene, mens andre treffer i gatene og bakgårder blant boliger og butikker. Ingen ble drept eller skadd i disse to.

6. desember ble også Klassekampen vitne til et stort angrep i sentrum av Donetsk, hvor minst seks missiler traff en leilighetsblokk og et markedsområde med flere boder og butikker. Russiske myndigheter uttalte da at seks personer ble drept i angrepet.

Dagen før ble et annet område i sentrum, inkludert kjøpesenteret Donetsk City, angrepet med to salver med missiler. Da skal fire ha blitt drept og åtte skadet.

15. desember hevdet myndighetene i Donetsk at de ble utsatt for det største angrepet siden 2014, da 40 missiler skal ha blitt skutt mot sentrum.

Missiler for områdemål

Ved å dokumentere nedslagene fra tre forskjellige missilangrep, samt lydobservasjon fra rakettmotorer og seinere nedslag, har Klassekampen kunnet få indikasjoner på retningen angrepene kommer fra, samt våpentyper.

Klassekampen kan ikke verifisere at angrepene fysisk kommer fra ukrainsk hold, annet enn dokumentasjon av retning og våpentype.

Samtlige missildeler vi har observert er av typen BM-21 «Grad» – en lastebilmontert flerrørs rakettkaster.

Palle Ydstebø, hovedlærer ved krigsskolen, sier til Klassekampen at dette er et ofte brukt våpen på begge sider av konflikten i dette området.

Missilene har en rekkevidde på 20 kilometer og er ofte brukt til å angripe områdemål; eksempelvis troppeansamlinger, da de ikke er presise nok til enkeltmål, som en bru eller bygning, forklarer Ydstebø.

Samtlige studerte angrep har framstått som å ha kommet fra nord-nordvest, i retning den nåværende frontlinja. Avstanden fra frontlinja til sentrum av Donetsk var mellom 10 og 11 kilometer da angrepet skjedde.

– Dette viser tydelig retning angrepene har kommet fra, sier Ydstebø da han får framvist foto av nedslagene.

– Det er svært sannsynlig at dette er missiler som har kommet fra områdene ukrainske styrker kontrollerer, fortsetter han og påpeker at han har lite tro på at dette er bevisste falsk-flagg-operasjoner begått enten av russiske styrker eller militser fra folkerepublikken.

«Folk er redde for å forlate hjemmene sine, men de forsøker likevel å trosse frykten. Det er svært sannsynlig at dette er missiler som har kommet fra områdene ukrainske styrker ­kontrollerer.Palle Ydstebø, hovedlærer ved krigsskolen»

— Vadimir, servitør i Donetsk

Likevel påpeker han at Ukraina har hatt en svært rein profil i krigføringen så langt, og at angrep som også treffer sivile mål kan være overskyting, uhell, eller rettferdiggjøres med at angrepene var tiltenkt militære mål.

Kan framstå som en krigsforbrytelse

Camilla Guldahl Cooper, førsteamanuensis og hovedlærer i operasjonell rett ved Forsvarets høgskole, sier det er utfordrende å konstatere noe om angrepene uten en grundig etterforskning.

– I krigføring skal vi skille mellom militært og sivilt, men uheldigvis blir ofte mange gjenstander militarisert. Dette gjør at sivile bygg og områder kan bli lovlige mål i seg selv.

– Det er vanskelig å vite hva som er hva når vi ser rapportene om store ødeleggelser i byer – er det sivile bygninger, eller noe som er brukt militært?

I tillegg må man ta hensyn til hva angriperen trodde de skjøt på, forklarer hun.

– De kan ha hatt informasjon eller etterretning om noe de anså som et lovlig mål.

Likevel er hun tydelig på at det ikke er lov i krigens folkerett å behandle områder med sivilt og militært sammen som ett mål.

– Man må gå inn og skille mellom militært og sivile, hvis ikke blir angrepet ansett som et vilkårlig angrep. Et slikt angrep betegnes som en krigsforbrytelse i krigens folkerett.

Klassekampen har i felt ikke observert noen konkrete militære mål i de sivile områdene som har blitt truffet. Likevel kan vi ikke utelukke at disse eksisterer, og at dette har vært legitime mål for ukrainske angrep.

Guldahl Cooper legger til at angrep med områdevåpen – i et område hvor det ikke er mulig å begrense sivile tap – også er forbudt i krigens folkerett.

Human Rights Watch ba allerede i 2014 om at Ukraina skulle slutte med bruk av områdevåpen i Donetsk.

– Hvis det stemmer at det er brukt områdevåpen i sivile deler av en storby, kan dette framstå som en krigsforbrytelse.Man må også skille mellom enkeltstående og gjentakende angrep, sier Guldahl Cooper.

– Det er mulig de bommer eller har dårlig etterretning på enkelte angrep. Men hvis lignende angrep skjer igjen og igjen, vil det forsterke inntrykket av at de kan betegnes som krigsforbrytelser.

Cooper er enig med Ydstebø om at Ukraina har hatt en relativt rein profil i krigføringen.

– Det er mye krigsforbrytelser, men flertallet er helt klart på russisk side.

Å holde seg innenfor krigens folkerett er noe som er viktig for Ukraina nå, mener hun.

– De får vestlig våpenhjelp, og dermed må de være veldig forsiktige. Det er ikke uventet at det kommer lite negativ omtale derifra. Men likevel er det viktig å drive kritisk journalistikk mot hva Ukraina også driver med – spesielt i områder hvor det er lite oppmerksomhet.

Klassekampen har etterspurt en kommentar fra flere representanter for forsvarsstyrkene i Ukraina, men foreløpig ikke fått svar. Ved tidligere, lignende angrep har Ukraina enten anklaget Russland for å stå bak eller ikke gitt en offisiell kommentar.