Da jeg var liten, trodde jeg at alle som ville, kunne feire jul i et stort hus, med plass til hele den store familien rundt et felles bord, og at alle som ville kunne gå se på verdens høyeste juletre i naborommet som rakk helt, helt opp til taket, og en konfekteske som var så stor at man bare så vidt rakk bort til den bakerste biten med barnearmer. Og at alle de voksne snakket høyere enn barna, som krøp vekk fra bordet, en etter en, uten at de voksne merket de, for de var for opptatt av å diskutere litteratur eller verdenspolitikk. Eller tannleger.