Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Flere stemmer og mindre skryt ville ha kledd boka om Bjørn Ransves rike og dramatiske kunstnerliv.

En fri cowboy

AnmeldelseKåre Bulie10. desember 2022

SAGNOMSUST: Bjørn Ransve i Bergen i 1985. FOTO: ROLF M. AAGAARD/AFTENPOSTEN/NTB

Alf van der Hagen

Det endelige bildet. En samtale med Bjørn Ransve

Journalistikk

Forlaget Press, 432 sider

I mai 1983 begynte Bjørn Ransve å lage 17 tegninger hver natt. Slik holdt han på i seks uker. Etter at Karin Blehr, hans psykisk syke kunstkritiker-kone, hadde sovnet, satte han på musikk, et kulturuttrykk som betyr mye for ham (han beundrer Beethoven, men hørte også Jimi Hendrix live i London i 1967), og tegnet til neste morgen.

Kanskje det er metafysiske refleksjonar om egget som kan få gutar til å ville lese?

Tilbake til egget

MeldingHadle Oftedal Andersen10. desember 2022

ILLUSTRASJON: SUSANNA KAJERMO

Marit O. Kaldhol

På ei trapp i universet

Dikt for barn

Illustrert av Susanna Kajermo

Samlaget 2022, 56 sider

Eit barn sit i trappa saman med ei storesøster og ein katt og reflekterer over dei verkeleg store spørsmåla i tilværet. Desse refleksjonane følger to trådar: Den eine har egg som tematisk utgangspunkt. Den andre handlar om universet.

Øivind Hånes har skrevet en vemodig minneroman om et liv og et Norge av i går.

Lykken som var

AnmeldelseBjørn Ivar Fyksen10. desember 2022

MINNERIK: Øivind Hånes skildrer Norge gjennom togvinduet. FOTO: KNUT BRY

Øivind Hånes

Det tomme toget

Roman

Gyldendal 2022, 164 sider

Tilfeldigvis leste jeg Øivind Hånes’ nye roman, «Det tomme toget», samme dag som jeg selv tok toget nordover fra Oslo, gjennom skog og jordbruksbygder, for å overlevere nøklene til barndomshjemmet mitt – nå tomt, ribbet for alle gjenstander og personlige minner om min egen nære familie – til nye eiere. Punktum er satt for et halvt århundres familiehistorie i huset. «Det tomme toget» beskriver en nattlig togtur, på en annen linje, riktignok, men også denne gjennom det indre Østlandet, og gjennom en slektshistorie, og ved slike tilfeldige sammenfall kan litteraturen og leserens eget liv enkelte ganger gi farge til hverandre slik at boka, bindeleddet, omtrent skinner mellom hendene.