Da den norske skravleklassen gjenoppdaget klassespørsmålet på 00-tallet etter noen års ironisk ørkenvandring, var det i klassereisas form. Vi leste Karin Sveen og Lars Ove Seljestad, vi diskuterte hva det betydde å komme fra enkle kår til et liv levd blant bøker og folk som er vant til å føre seg. Vi diskuterte svik og sorg og bitterhet, og den konstante redselen for å bli avslørt.
Hvorfor ble klassereisa vårt eneste håp?