Foreldrene er redde og frustrerte, er overskriften i gårsdagens avis, der en somalisk dame forteller at de kriminelle ungdommene er sviktet av et system og har havnet i et sosialt og økonomisk utenforskap. Systemet kunne sikkert gjøre mer, men kanskje de burde gå i seg selv også. Involverer de seg nok i for eksempel idrett, fritidsaktiviteter og så videre? Det etterlyses mer tilstedeværelse av natteravn, foreldreravn, nabolagskontakter og så videre. Viktige tiltak, men hvor er det somaliske miljøet? Siden det er de som nå for tiden opplever problemet sterkest på kroppen, burde de bidra sterkt til en slik tilstedeværelse. Det vil både kunne gi ungene en tryggere oppvekst og bidra til at mange voksne kommer ut av utenforskapet.