Perspektiv

I dag åpner Sandefjord Kunstforening en utstilling med verk av Kyoshi Yamamoto . Her er «Go Cry on Somebody Else’s Shoulder». Utstillingen står til 31. desember.

Den virkelige fredsbevegelsen

I dagJo Eggen (forfatter)26. november 2022

Jens ser strengt på meg – eller er det bekymra, mer stilen – fra kontoret sitt nede i Bryssel. Har jeg ikke skjønt at Nato må styrkes enda mer, at jeg må betale mer for den friheten Jens verner for meg fra kontoret sitt? Har jeg ikke skjønt at opprustning må til for å styrke verdens største og viktigste og sterkeste fredsbevegelse – Nato ja, nemlig – jeg som skal være så opptatt av fred? Gamlisenes fredsbevegelse tok feil og spilte fallitt og var diktatorenes små hjelpere, det kan alle ekspertene våre si deg fra First House til PRIO. For fred og frihet, også kalt demokrati, hører sammen, er så å si det samme. For når demokrater bomber noen land, er det fredsopprettende, fordi folk er på et nivå der de ikke klarer å bli frie på egenhånd. Uansett klarer de sjelden det, og det blir gjerne på feil måte, skrekkeksempler er Kuba og Iran. Det er som plastisk kirurgi, du fjerner noe stygt med bomber og sideskader – om det har gjømt seg langt nede i jorda bruker du MOAB, alle bombers mor.

Uff

Akkurat nåTabitha Sabrina26. november 2022

I går kveld fikk jeg minimalisme-ånden over meg igjen, så nå blir det mye som havner i Uff-kontaineren. Først henta jeg eskene merka vinterklær fra kjellerboden. Tømte innholdet ut på stuegulvet. Sorterte etter plagg: gensere, luer, skjerf. Ja, nei, kanskje. Den lilla Fjellräven-lua gikk rett i nei-bunken, for selv om jeg likte den i fjor, liker jeg den julerøde fra Patagonia bedre, og dessuten har jeg en svart bomullslue fra Hennes og Mauritz som jeg foretrekker over alle de andre. En ekte minimalist trenger ikke mer enn to luer. Eller mer enn to skjerf, så det fra Uff får komme tilbake til Uff-kretsløpet. Det samme med det gul- og grønnstripete. Jeg talte tyve ullgensere – i tillegg til de jeg bruker hele året og høstgenserne. Dessuten er de fleste i nyanser av blått, grått, svart og hvitt. Noen er røde med mønster på, og én er fluffy og grønn, men den har jeg aldri brukt, så den havna i gibort-bunken. I år bruker jeg jo bare den svarte høyhalsa ullgenseren fra Petite knit, den svarte ullgenseren med lav hals fra Samsøe og den svarte bomullsgenseren fra And Other Stories, så de andre svarte genserne får slippe. Altså, jeg må jo beholde de tre tynne turtleneck-genserne og den ribbestrikka fra Portugal. For mange svarte gensere kan man vel uansett ikke få. Men de jeg har i andre farger, de lever farlig. Som den sennepsgule fra Fretex som jeg kjøpte i fjor, den brune med V-hals fra Zara 2019 (eller var det 2020?) og Designers Remix-genseren kjøpt på Tise i 2014 og siden nesten aldri brukt.