Klassekampen har gjennom flere reportasjer vist at antallet som stiller seg i matkø hos frivillige, går opp over hele landet. Samtidig minsker køene inn på Nav-kontorene. I en periode med økte priser og stønader som ikke øker, velger flere å søke hjelp hos frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Caritas eller Suppebilen – enn hos Nav.

Nå tar Nav-ansatte organisert i Fellesorganisasjonen (FO) bladet fra munnen.

– At folk henvender seg til Frelsesarmeen heller enn å bruke det offentlige Nav-kontoret, er en fallitterklæring, sier Hanne Glemmestad.

Ytelsene må opp

Hun leder profesjonsrådet for sosionomene i FO, som organiserer 3000 av totalt rundt 5000 Nav-ansatte i kommunene. I forrige uke ble Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen, intervjuet av Klassekampen.

Hun, som taler på vegne av mange på arbeidsavklaringspenger, fortalte om fattige som nå nektes hjelp fra Nav, eller opplever at hjelpa de får, ikke strekker til og at Nav er vanskelige å få tak i.

Thoresen formidlet et sinne fra mennesker som mener Nav ofte møter dem nedlatende holdninger og et altfor omfattende dokumentasjonskrav. Dessuten er grensa for å kvalifisere til å få hjelp, satt for høyt, mener Thoresen. Og får de hjelp, kan satsene være altfor lave til å leve av.

Glemmestad sier hun har forståelse for Thoresens virkelighetsbilde. Hun foreslår to strakstiltak for å bedre situasjonen:

• Rausere utmåling av sosialhjelp, slik at det er mulig å leve av støtta.

• Nav-kontorene må være åpne og tilgjengelige.

Rådslederen vil gjerne utfordre landets kommunepolitikerne til å ta tak lokalt. På sikt bør satsene vesentlig opp, mener hun. I dag er statens veiledende sats for sosialhjelp på 6650 kroner i måneden for en enslig person. Dette betyr omtrent 220 kroner dagen som skal dekke alle utgifter utenom å bo. FO mener satsen bør være på nivå med det Forbruksforskningsinstituttet Sifo anbefaler i sitt referansebudsjettet. De har beregnet et alminnelig forbruk for en enslig person til 11.084 kroner i måneden.

Ut av fattigkøen

Glemmestad tror det er urealistisk å vente på at regjeringen eller staten skal øke satsene:

– Regjeringen kan øke de veiledende satsene, men sitter man og venter på hverandre, skjer det ingenting, sier Glemmestad, som peker på at det fins et stort lokalt handlingsrom.

Det er kommunepolitikerne som bestemmer de lokale sosialhjelpssatsene. For eksempel har Bergen kommune vedtatt å øke sine satser til Sifo-nivå innen neste år:

– Kommunepolitikerne må ta ansvar, og si at «vi vil ikke ha det, innbyggerne våre skal ikke havne i fattigkø», sier Glemmestad.

Hun sier det også handler om nivået på de statlige ytelsene:

«Satsene er generelt for lave.»

— Hanne Glemmestad

– Arbeidsavklaringspengene, tiltakspenger og uføretrygd. Satsene er for lave. Det er et paradoks at de som får uføretrygd, i tillegg må ha sosialhjelp, som er ment som en midlertidig lav ytelse i et knipetak. Men for mange blir det en langvarig ytelse, fordi grunnytelsene de har, ikke er høye nok. Her blir det følgefeil, rett og slett, sier Glemmestad.

For lite tilgjengelige

Glemmestad er også opptatt av at Nav-kontorene etter den digitale omleggingen har blitt for lukkede.

– Folk får ikke tak i Nav, sier hun, og mener det er uholdbart å ha åpent for eksempel to timer om dagen tre dager i uka, som ved enkelte Nav-kontor.

Hun viser til Helsetilsynets rapport om tilgjengeligheten ved Nav-kontor, som ga Nav strykkarakter. De fant for mange fysisk stengte kontorer og et Nav som var vanskelig å nå per telefon.

– Vi kan ikke ha det slik, nå som det så mange som trenger hjelp.

Hun sier det er fortvilende for Nav-ansatte å bli møtt av en kritikk som egentlig er rettet mot politisk bestemte satser og åpningstider.

– Det blir en tap–tap-situasjon hvor både brukere og Nav-veiledere kommer i en avmaktssituasjon. Nav-ansatte ønsker å hjelpe. Selv om de har et selvstendig faglig ansvar, så stanger de litt opp imot systemene som er etablert. Systemet er ikke godt nok. Vi trenger en sosialpolitikk som henger sammen, sier Glemmestad.

Fellesorganisasjonen har lenge vært opptatt av at de Nav-ansatte må ha rett utdanning:

– På Nav-kontorene i dag stilles det ikke krav om sosialfaglig utdanning, til tross for at hovedoppgaven til veiledere på Nav-kontorene er å løse sosiale problemer og hindre utenforskap. Det er vi svært kritiske til. Det trenger ikke bety at alle skal være sosionomer eller ha sosialfaglig utdanning, men kjernekompetansen bør bestå av disse, sier Glemmestad.