Matvarer, strøm og drivstoff har eksplodert i pris for alle. Men det rammer de fattigste hardest. De bruker én av tre kroner på disse livsnødvendighetene. De rikeste bruker bare én av ti.
De aller fleste har fått mindre å rutte med det siste året. Mens lønnsoppgjøret for de fleste lander rundt 3,7 prosent, har prisene økt med 7,5 prosent fra oktober 2021 til oktober 2022. Det er særlig prisen på mat, strøm og drivstoff som drar opp prisveksten.
Men det rammer ikke alle like mye. En analyse gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er de som fra før av har minst, som sliter mest med prisveksten:
– Når vi går inn i en krise, er det de som har det dårligste utgangspunktet som blir hardest ramma, sier Mimmi Kvisvik til Klassekampen.
Hun er forbundsleder i LO-forbundet FO, som organiserer sosialarbeidere, og deltok nylig på «Debatten» på NRK, der flere fattige fortalte om sin hverdag. Hun krever handling.
– Vi er helt nødt til å gjøre noe med dette. Vi har snakket mye før om fattigdom som handler om å ikke ha like mye som andre, men her snakker vi om å ikke ha varme i huset eller mat på bordet. Det er absolutt fattigdom. Slik kan vi ikke ha det.
Kvisvik peker på at satsene for ordninger som skal bistå de med lavest inntekt, slett ikke holder tritt med priseksplosjonen. Hun viser til bostøtte, sosialhjelp og justering av trygdeytelser.
– Jeg så på de statlige veiledende satsene for sosialhjelp. For en enslig dame mellom 30 og 50 er den på 6650 kroner. Så beregner Forbruksforskningsinstituttet Sifo at en husholdning trenger 11.084 kroner. Det betyr at de statlige satsene er under 60 prosent av et rimelig livsopphold. Det er ikke mulig å håndtere. Når de fleste sier de merker prisveksten, kan man bare forestille seg hvordan disse merker det.
For tida forhandler regjeringspartiene Ap og Sp med SV om statsbudsjettet.
FO-lederen ramser opp flere grep hun mener bør tas:
– Men man må også se helhetlig på dette. Vi har sagt en stund at det er nødvendig å ikke bare konsentrere seg om trygghet for og i arbeid. Man må også jobbe målretta med trygghet uten arbeid. Man har tenkt altfor hardt at veien til arbeid er å kjøre en streng arbeidslinje og glemt at det er helhetlige utfordringer for folk, som krever bedre stønader og tettere oppfølging, sier hun.
– Alt dette koster mye penger?
– Jeg tror det koster mye mer å la være. Det er ikke det at Norge har lite penger, vi har veldig mye penger. Men det å kjøre stramt handler også om analysen om at man risikerer inflasjon. Jeg kan ikke fatte og begripe at vi skal la folk leve i absolutt fattigdom. Vi kan heller ikke i en velferdsstat være helt avhengig av at folk står i matkøer. Det er veldig bra at man har puttet inn penger til akuttiltak, men man må ta mer langsiktige grep for å sikre folks generelle økonomi.
SSB-analysen viser stor avstand mellom de fattigste og rikeste i hvor mye av inntekten som går til livsnødvendigheter. Men ser man nærmere på tallene, viser det at det er en jevn nedgang fra de fattigste til de rikeste i hvor stor andel husholdningene bruker på mat, strøm og drivstoff.
SSB-forskerne konkluderer i rapporten med at «det økonomisk sjokket for en lavinntektsfamilie, som har plassert store deler av budsjettet sitt på nødvendighetsgoder som stiger i pris, medfører et kraftigere fall i levestandard enn det en høyinntektsfamilie opplever».
Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen mener de konsekvensene vi nå ser av prisveksten, speiler de økte klasseskillene i samfunnet.
– Sist vi hadde så stor prisstigning, var på 80-tallet. Siden da har klasseskillene vokst veldig. Nå er det flere som allerede hadde dårlig råd, men også en del vanlige familier som bruker så stor andel på dette at de har lite å gå på. Det er det som gjør at priskrisa er en stor økonomisk krise, sier hun.
Hun mener det eneste som vil fungere, er å øke inntektene til de nederst på inntektsstigen.
– Vi foreslår å øke minsteytelser på alle stønader med 12.000 i året. Det gjelder minstepensjonister, uføre, AAP-mottakere og studenter. Akkurat nå har prisene stukket av fra inntektene for lenge siden.
– Vil det ikke bare fortsette å drive prisene i været?
– Det er noen som har mer å bidra med. De ti prosentene med høyest inntekt kan bruke 90 prosent av inntekten fritt. Vi mener at de må bidra mer. Henter du inn kjøpekraft på toppen, påvirker det ikke inflasjonen. Det er kanskje krig og krise som er årsaken til inflasjonen, men vi kan velge å møte det i fellesskap ved å fordele byrdene rettferdig.
