Når kunsten blir til content, slutter den samtidig å være kunst.
— Bernhard Ellefsen i Morgenbladet
Det ironiske oppi alt dette er jo at det demonstrantene gjør absolutt er kunst. Så kan man like det eller ikke, men om vi lot monolitten forbli «tilsølt ville det om noen år vært et stort monument for klimakampen i stedet for hva enn det er nå.
— Aleksander Engevik i Bjerke Venstre på Twitter
Eg ser at Nidaros står for den ekte sosialdemokratiske ånda som eg følar er veldig fråverande i Arbeidarpartiet elles.
— Inger Ågesdotter Hovengen om lokallaget til Trond Giske, til NRK
En gang jeg scrollet, falt demokratiet sammen. Min høyre tommel ledet meg til verdens undergang, og plutselig var den oppfatningen av verden man har som barn, bare en løgn.
— Birke Dalsgaard Brunner i Aftenposten Si;D
Vi kjem til å innføra grunnrenteskatt frå 1. januar. Sånn blir det.
Én av tre nordmenn planlegger å dra kortet under Black Week, ifølge NHO. Det bidrar ikke bare til økt press på miljøet, men også til økt risiko for menneskerettighetsbrudd.
Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (Ilo) er 152 millioner barn – nesten ett av ti barn på verdensbasis – utsatt for barnearbeid. Over 40 millioner mennesker arbeider i moderne slaveri eller slavelignende tilstander. Aggressive prisforhandlinger, sene bestillinger og korte leveringsfrister bidrar til dårlige arbeidsforhold lenger ned i leverandørkjeden. Kort sagt: Arbeiderne lengst ned utsettes for økt press og økt risiko.
Butikkene vet godt at Black Week handler om å pushe flere varer. Nordmenn er allerede i forbrukstoppen i Europa, men strammere økonomi gjør det naturlig at flere handler nettopp ting de virkelig trenger og i større grad foretrekker å gjøre det på salg.
Flommen av bestillinger som må raskt ut til forbrukerne betyr økt bruk av overtid, økt risiko for tvangsarbeid og mer utstrakt bruk av ukontrollerbare underleverandører. I tillegg kommer selvfølgelig at miljøbelastningen av økt forbruk tøyer jordens tålegrenser.
Skadepotensialet er for stort til at vi kan ta lett på dette. Siden arbeiderne oftest er svært underlegne i forhold til sine arbeidsgivere og i tillegg befinner seg langt fra oss, må næringslivet ta grep i den andre enden. Derfor bør butikkene droppe Black Week – og Black Friday. Vi som forbrukere bør selv boikotte ordningen, i praksis ved å styre unna butikker som likevel har blitt med.
Men, kan du spørre, hvordan kan man være så sikker på at disse butikkene faktisk får varene sine fra tvilsomme leverandører?
Her kan en ny lov hjelpe oss: 1. juli i år trådte Åpenhetsloven i kraft. Den skal fremme respekt for menneskerettighetene og sikre at vi alle har tilgang til informasjon om dette – blant annet. Dette betyr at større selskaper (omtrent 9000 i alt) må gjøre såkalte aktsomhets- eller risikovurderinger for å forhindre brudd på menneskerettighetene i sine leverandørkjeder. Flere andre land, også EU, utvikler lignende lovverk som skal sikre at både etterlevelse av OECDs retningslinjer, ILOs kjernekonvensjoner og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
For oss i Norge sikrer Åpenhetsloven at du som forbruker, journalist eller organisasjon kan spørre bedriftene hvordan de sikrer seg mot urimelige eller farlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden.
I praksis kan det være kronglete for den enkelte, men muligheten vil gjøre at slike forhold avdekkes, i hvert fall etter hvert.
Vi vet at billigstikke er best. Samtidig vet vi at dyrest ikke heller nødvendigvis er best. Men det er mulig å ta bærekraftige kjøpsbeslutninger.
I solidaritet med arbeiderne som lager det vi forbruker, bør butikkene boikotte Black Friday og Black Week. Og vi som forbrukere har både ansvar og makt. Den må vi bruke, og styre unna.
Da strømregningen for oktober kom, fikk mange sjokk. Prisen for en kWh kunne være 5 til 6 kroner. Men det var knapt med strømstøtte, og regningen kunne bli titalls tusen kroner. Hva hadde skjedd?
Regjeringen beregner strømstøtte med gjennomsnitt av børsprisen på strøm (spotprisen) i det aktuelle tidsrom. Det til forskjell fra strømselskaper som på forhånd har låst seg til å betale en bestemt pris.
I oktober hadde mange strømselskaper låst seg til 5 til 6 kroner for en kWh, og som kundene måtte betale. Men i samme måned var det et ekstraordinært fall i spotprisen. Og med en spotpris på til dels under 70 øre, ble det lite strømstøtte fra regjeringen. Hva viser det? Det viser oss at regjeringen fungerer på en måte og strømselskapene på en annen. Og midt i mellom står vanlige folk. Men når man står midt imellom to systemer, kan man bli hardt rammet. Det ble vanlige folk med strømregningen fra oktober. Da blir spørsmålet, skjønte ikke regjeringen dette da de innførte strømstøtte?
Vi som sitter igjen og er blitt rammet av dette, skjønner i alle fall at denne regjeringen kan vi knapt stole på.