Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattBlack week

Hvem betaler for dine billige varer?

Én av tre nordmenn planlegger å dra kortet under Black Week, ifølge NHO. Det bidrar ikke bare til økt press på miljøet, men også til økt risiko for menneskerettighetsbrudd.

Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (Ilo) er 152 millioner barn – nesten ett av ti barn på verdensbasis – utsatt for barnearbeid. Over 40 millioner mennesker arbeider i moderne slaveri eller slavelignende tilstander. Aggressive prisforhandlinger, sene bestillinger og korte leveringsfrister bidrar til dårlige arbeidsforhold lenger ned i leverandørkjeden. Kort sagt: Arbeiderne lengst ned utsettes for økt press og økt risiko.

Butikkene vet godt at Black Week handler om å pushe flere varer. Nordmenn er allerede i forbrukstoppen i Europa, men strammere økonomi gjør det naturlig at flere handler nettopp ting de virkelig trenger og i større grad foretrekker å gjøre det på salg.

Flommen av bestillinger som må raskt ut til forbrukerne betyr økt bruk av overtid, økt risiko for tvangsarbeid og mer utstrakt bruk av ukontrollerbare underleverandører. I tillegg kommer selvfølgelig at miljøbelastningen av økt forbruk tøyer jordens tålegrenser.

Skadepotensialet er for stort til at vi kan ta lett på dette. Siden arbeiderne oftest er svært underlegne i forhold til sine arbeidsgivere og i tillegg befinner seg langt fra oss, må næringslivet ta grep i den andre enden. Derfor bør butikkene droppe Black Week – og Black Friday. Vi som forbrukere bør selv boikotte ordningen, i praksis ved å styre unna butikker som likevel har blitt med.

Men, kan du spørre, hvordan kan man være så sikker på at disse butikkene faktisk får varene sine fra tvilsomme leverandører?

Her kan en ny lov hjelpe oss: 1. juli i år trådte Åpenhetsloven i kraft. Den skal fremme respekt for menneskerettighetene og sikre at vi alle har tilgang til informasjon om dette – blant annet. Dette betyr at større selskaper (omtrent 9000 i alt) må gjøre såkalte aktsomhets- eller risikovurderinger for å forhindre brudd på menneskerettighetene i sine leverandørkjeder. Flere andre land, også EU, utvikler lignende lovverk som skal sikre at både etterlevelse av OECDs retningslinjer, ILOs kjernekonvensjoner og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

For oss i Norge sikrer Åpenhetsloven at du som forbruker, journalist eller organisasjon kan spørre bedriftene hvordan de sikrer seg mot urimelige eller farlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden.

I praksis kan det være kronglete for den enkelte, men muligheten vil gjøre at slike forhold avdekkes, i hvert fall etter hvert.

Vi vet at billigst ikke er best. Samtidig vet vi at dyrest ikke heller nødvendigvis er best. Men det er mulig å ta bærekraftige kjøpsbeslutninger.

I solidaritet med arbeiderne som lager det vi forbruker, bør butikkene boikotte Black Friday og Black Week. Og vi som forbrukere har både ansvar og makt. Den må vi bruke, og styre unna.