Fatemeh Ekhtesaris slagkraftige dikt har fått en sjeldent dristig og balansert oversettelse.
Sindre Andersen
EN KVINNE: Fatemeh Ekhtesari skriver om identitetens problem. Foto: Linda Bournane Engelberth
Fatemeh Ekhtesari
Hun er ikke en kvinne
Dikt
Gjendiktet av Johanne Fronth-Nygren, Mohammad M. Izadi og Fatemeh Ekhtesari
Aschehoug 2022, 110 sider
I Fatemeh Ekhtesaris første bok på norsk, «Vi overlever ikke» fra 2020, hadde diktene en avklart ro i seg, samtidig som de skildret kaos, undertrykkelse og frihetshåp, med fantasier om og minnebilder av forflytninger over murer og grenser. I årets bok, «Hun er ikke kvinne», er det omvendt: Klangen, prosodien og tiltalen i diktene er råere og mer nyanserik, mens posisjonen de utspiller seg i føles – trass i den indre uroen – mer forsont og på-stedet-hvil. Som om livet har stanset opp i «en buss ved enden av stupet».
Kate Beaton viser mønstre som må verte brotne om vi skal ta vare på livsgrunnlag og menneskeverd.
Øyvind Vågnes
MONOTONI: Kate Beatons bok skildrar industrimaskineri og preglause brakkelandskap. ILLUSTRASJON: KATE BEATON
Kate Beaton
Ducks. Two Years in the Oil Sands
Teikneserie
Drawn & Quarterly 2022, 438 sider
Okay,» seier Kate Beaton, hovudpersonen i «Ducks. Two Years in the Oil Sands » , som også er forfattaren av teikneserien, idet ho har sett seg ned på brisken i sitt nye rom i Long Lake, om lag ein tredel ute i boka. Ho har vore i Syncrude Aurora, og skal snart reise til Albian Sands, men no er det naudsynt for henne å summe seg litt. For trass i den smått poetiske klangen i desse namna, er ikkje Beaton komen for å feriere, men for å arbeide i oljesandgruvene nordaust i Alberta i Canada, der storparten av «Ducks » går føre seg. Det skal vise seg å vere mange grunnar til å stålsetje seg for tilreisande arbeidsfolk – særleg for dei kvinnelege.